Viser arkivet for stikkord skriveregler

Slik lager du en skrivemal

Skrivemal — Eksempel på innholdsfortegnelse i en skrivemal.

De fleste bedrifter har en designmal, men svært få har retningslinjer for hvordan de skal skrive. Vi gir deg nyttige tips for hvordan du lager en skrivemal.

En skrivemal fungerer som et rammeverk for hvordan du skal skrive. Alle som har et profesjonelt ansvar for websider bør lage noen kjøreregler for hvordan de skal kommunisere.

Skrivemalen skal sikre en konsistent stil, både når det gjelder språk, skrivemåte og skrivestil. Dette understreker at nettsidene er profesjonelt ivaretatt og bidrar til en enhetlig kommunikasjon mot brukerne.

I tillegg definerer skrivemalen krav til stoffet som skal produseres. Dette gjør arbeidet enklere for de som skriver – enten det er eksterne bidragsytere, nye medarbeidere eller gamle travere i redaksjonen.

Her kommer noen punkter som bør være med i en skrivemal:

Målgruppe
Et bevisst forhold til hvem vi skriver for er helt avgjørende når vi kommuniserer. Hvis vi ikke har definert hvem vi skriver for, så kommuniserer vi i et vakuum.

Som regel er det flere målgrupper vi skriver til. Definer gjerne primær- og sekundærmålgruppe. Sett opp et forslag til spesielle krav som kreves for å nå frem til de forskjellige målgruppene.

Skrivestil
Hva slags tone skal vi bruke overfor leseren? Dette er avhengig av brukeren og hva vi ønsker å oppnå med kommunikasjonen. Skal vi være på lag i form av utpreget bruk av “vi” og “du” eller skal vi være mer formelle og mindre duse?

For enkelte er det viktig å opptre med autoritet og signalisere kunnskap, mens andre setter fokus på en personlig tone som gir brukeren trygghet. Skrivestilen reflekterer hvem vi skriver for og hvem vi representerer.

Leselighet
Det er vanskelig og slitsomt å lese på skjerm. Enkle grep sikrer at teksten blir mer leselig. Sentrale spørsmål er bruk av den omvendte pyramide, korte ingresser og hvor mange setninger som tillates i hvert avsnitt. Bruk av mellomtitler og punktlister bør også anbefales.

Skriv ned når dere skal bruke fet skrifttype og om det er greit med kursiv og understreket tekst. Skal dere alltid følge prinsippet om synkende viktighet i tekst eller finnes det unntak?

Rettskriving
Skriver vi epost eller e-post? Hvordan skal vi forholde oss til mengdebetegnelser? Og skriver vi internett eller Internett?

Kunnskap om rettskriving og skrivemåter er viktig for å sikre en konsistent skrivestil. Skriv gjerne detaljert ned i skrivemalen hvordan vi skal forholde oss til rettskriving inkludert kjøreregler for tall og mengdebetegnelser.

Noen avklaringer kan være:

  • 35.000 eller 35 000
  • % eller prosent
  • PCen eller PC-en
  • f.eks. eller for eksempel

Lenkepolicy
Det er viktig at du har et bevisst forhold til hvordan du lenker. Dette gjelder både hvem vi lenker til og hvor i teksten vi lenker. Skal du bruke lenker i selve teksten eller trekke de ut i bokser? Hvordan signalisere at lenken går til et eksternt nettsted og ikke internt?

Kanskje enda viktigere er hvilke kilder vi ønsker å referere til og hvem vi ikke skal henvise til. Ettersom en lenke ofte fungerer som en anbefaling er det viktig at vi kan gå god for innhold på nettstedet vi peker til.

Skilletegn
Her i Origo bruker vi punktum etter en ingress og i saksteksten, men ikke i tittel. Hva med tabeller og punktlister? Riktig bruk av punktum gjør underverker for leseligheten, feil kan skape forvirring. Andre skilletegn er spørsmålstegn, utropstegn, komma, kolon og semikolon. Når bruker vi disse?

En skrivemal kan variere i lengde avhengig av hvor detaljert du ønsker å gå til verks. Men det er viktig at den er så konkret som mulig, gjerne med eksempler på hva som er rett og feil. Skrivemalen skal kontinuerlig oppdateres av redaksjonen. Den blir aldri ferdig, og er alltid under arbeid.

For mer informasjon:

Fakta om skrivemal
Ikke alle kaller det en skrivemal. Noen kaller det skriveregler, andre språkmal eller tone of voice. Navnet er ikke viktig. Det som er viktig er at du dokumenterer mest mulig av det redaksjonelle arbeidet inkludert virkemidler i form av språk og skrivestil. En skrivemal gjør skrivearbeidet enklere både for redaksjonen, eksterne bidragsytere og nye medarbeidere

Den omvendte pyramide

Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet.

Journalister benytter en teknikk som kalles “omvendt pyramide” når de skriver nyheter. Webmediet aktualiserer teknikken i enda større grad enn tidligere. Vi forteller deg hvorfor.

Konklusjonen først, er kanskje det viktigste grepet vi skal huske når vi skriver for web. Når du tenker, kommer gjerne konklusjonen sist, men når vi skriver skal den komme først.

Det høres kanskje enkelt ut, men er det ikke. Gjennom utdanning har vi lært å skrive etter motsatt modell: Vi starter med begynnelsen av historien, drøfter en problemstilling, presentert funn og empiri og deretter utleder en en konklusjon.

Konklusjonen først
Journalister har lenge skrevet etter motsatt modell. En nyhetssak starter med en konklusjon (“Harde kamper i Bagdad”) for deretter å fylle på med utdypende og forklarende informasjon. Metoden er kjent som den omvendte pyramide og gir leseren mulighet til å stoppe hvor som helst i en artikkel og likevel få med seg det vesentlige meningsinnholdet.

Nyheter, byråmeldinger, pressemeldinger og nyhetsbulletiner på radio er alle skrevet etter det samme prinsippet – to til tre linjer med tekst gir informasjon om hva som har skjedd og kan leses frittstående uten at vi behøver noen lengre utgreiing.

Artikler skrevet etter den omvendte pyramide inneholder synkende viktighet. Tekstens viktighet og aktualitet blir mindre jo lenger ned i teksten vi kommer. Kravet om synkende viktighet gjør det mulig å fjerne siste avsnitt i en webtekst uten at det går utover forståelsen av saken. Les gjerne gjennom nyhetssaker i norske nettaviser og legg merke til hvordan du kan begrense lesingen til første avsnitt og like fullt skjønne hva saken dreier seg om.

Aktualisert på web
Webmediet aktualiserer den omvendte pyramide i enda større grad enn de gamle mediene – først og fremst på grunn av utfordringene knyttet til å lese på skjerm. Ved å begynne med det viktigste først, gir vi leseren tidlig en mulighet til å konkludere om artikkelen er verdt å lese og om dette representerer informasjonen de er på jakt etter.

All informasjon som vi legger ut på nett bør følge kravet om synkende viktighet. Enten det gjelder produkttekster, nyheter, hjelpetekster, FAQer eller kommentarer. Det første som dukker opp øverst på siden i innholdsspalten skal være det viktigste.

Kritikere hevder den omvendte pyramiden likevel bare i begrenset grad er anvendelig som modell for innhold som vi legger ut på nett ettersom den følger en lineær leseretning. I boken Online Journalism: A Critical primer (2001) hevder Jim Hall at en nettartikkel mer er å anse som en matrise over flere forskjellige akser med en ikke-lineær form.

Flere pyramider?
Norske Martin Engebretsen, som blant annet har skrevet Å skrive for skjermen hevder pyramiden får følge av et nettverk av informasjon der brukerne kan hoppe fra øy til øy for å hente inn mer informasjon.

Begge har et poeng når det gjelder leseretningen som i mange tilfeller ikke er synkende, men faktisk mer hoppende (fra mellomtittel til mellomtittel) og utforskende i sin form.

Uansett om vi kaller det matrise eller nettverk er det likevel ingen av forfatterne som rokker ved hovedpoenget om å sortere den viktigste informasjonen først. Det er den omvendte pyramiden som regjerer når vi skriver på nett. Årsaken er sannsynligvis todelt:

  • Pyramiden med en spiss tittel og konklusjon er særdeles egnet for å vekke oppmerksomhet fra leserne.
  • Synkende viktighet er det eneste fornuftige i et medium der vi fortsatt sliter med begrenset skjermoppløsning og med skrolling nedover på lange sider.

Fakta om den omvendte pyramide
Det er forskjellige historier om opprinnelsen til den omvendte pyramide. Den mest kjente er fra den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet da krigsreporterne brukte telegraf for å rapportere fra fronten. Ettersom det var mange krigsreportere, knapt med tid og ustabile linjer, var det viktig å sende det viktigste først for å sikre at poenget kom frem.