Viser arkivet for stikkord internett

Digitaløkonomi - ny nasjonal strategi?

Torgeir Micaelsen har nylig sendt et brev til fornyingsminister Heidi Grande Røys og spurt om hennes vurdering av den nasjonale strategien Digital Britain, og om Norges eventuelle behov for et tilsvarende tverrfaglig visjonær digitalt prosjekt.

Men, Torgeir vil gjerne også ha bidrag og vurderinger fra dere.
1. Trenger Norge en ny nasjonal digital strategi?
2. Hvilke problemstillinger bør drøftes i en denne sammenheng?

Rett kommentarer/innspill/ideer til Torgeirs blogg

Google og ytringsfrihet

Nrk.no og The Register har plukket opp at Google nå tilsynelatende går i bresjen for ytringsfrihet på nett.

Bredbåndsleverandører som begrenser trafikken for enkelte nettsteder begrenser informasjonsflommen på nettet. Det vil gå ut over de som utvikler applikasjoner for web.

Et nytt verktøy fra Google lar brukerne finne begrensninger hos nettleverandøren.

- Hvis et land ikke har nøytrale nettverk, vil dette gå ut over innovasjonen hos applikasjonsutviklerne, sier Richard Witt hos Google til The Register. Han mener både forbrukerne og myndighetene bør gå sammen for å kjempe for nettnøytralitet, skriver NRK.

Nextgentel og NRK

I Norge hadde vi for et par år siden en sak der Nextgentel begrenset trafikkflyten for NRK.no.

I fjor pågikk en diskusjon om nettnøytralitet, da Telenor trakk seg fra nettverkssamarbeidet NIX, og ønsket å gå for en forretningsmodell hvor de kunne kreve penger fra innholdsleverandører som bruker Telenor-nettet til sine tjenester, skriver NRK videre.

Telenor sitter på store eierandeler i A-pressen og TV2. En slik utvikling vil føre til at innholdet på nett vil utvikle seg i den retningen nettleverandørene tillater.

Vi er vant til å betale for papiraviser. Men vi er ikke vant til å betale for nettaviser. Ennå.

Tause Google

Google kjemper for åpenhet i én ende. I den andre enden får Google kritikk for ikke å ville fortelle om sin egen virksomhet.

– Google burde i større grad kommunisere og informere folk om hva de driver med, deriblant om økonomi og trafikktall. Det paradoksale er at Google, som jobber med å utveksle informasjon mellom flest mulig på internett, er så tilbakeholdne med informasjon om seg selv. De bør støtte kulturen de selv lever av, og burde åpne dørene mer enn de gjør, sier Arne Jensen, som leder Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, til Dagens Næringsliv.

Les artikler:

Uklart om redaktøransvar

Redaktøransvar på nett — Erik Børresen konkluderer med at redaktøransvaret på nett ikke bare gjelder ytringer på bakgrunn av journalistisk virksomhet.

Det er delte meninger om det foreligger et redaktøransvar på nett og hvilke tjenester det omfatter. Usikkerheten knytter seg til hvordan lovverket kan tolkes.

Redaktørrollen er en funksjon som vi har tatt med oss fra de tradisjonelle mediene. Begrepet er i økende grad aktualisert ettersom stadig flere har funksjonen nett- eller webredaktør.

Redaktøren har tradisjonelt sett hatt et overordnet ansvar for innholdet – enten det er snakk om avis, kringkasting eller tidsskrifter. Dette gjelder både i kraft av å bestemme hva som skal publiseres eller kringkastes. Det er et lovpålagt ansvar hos redaktøren. Dette innebærer at redaktøren kan straffes på grunnlag av noe som publiseres.

Redaktørrollen på internett har med jevne mellomrom vært grunnlag for diskusjon, spesielt i hvilken grad den omfattes av eksisterende lovverk. Dagens lovtekst nevner at redaktøransvaret omfatter “blad eller tidsskrift” og kringkasting. Det står ingenting om internett.

Konvergensutvalget
Det såkalte Konvergensutvalget, som ble nedsatt på slutten av 90-tallet av Kultur- og samferdseldepartementet, fikk i oppgave å utrede “hvilke utfordringer konvergeringen av teknologier og infrastrukturer reiser i forhold til gjeldende kringkastings- og telelovgivning”. Utvalget gikk blant annet inn på spørsmålet redaktøransvar i nye medier.

Konvergensutvalget la høsten 2000 frem en innstilling der det foreslår at det særlige redaktøransvaret som gjelder i straffeloven gjøres medienøytralt. Utvalget konkluderer likevel med at det “kan være vanskelig å avgrense virkeområdet for de store publiseringsvariasjonene som finnes på nettet”. Det gjenstår å se i hvilken grad forslaget blir tatt til følge.

Erik Børresen, som har skrevet boken Redaktøransvar på Internett, mener det likevel er gode grunner til å å tolke dagens lovtekst medienøyralt og at det dermed eksisterer et redaktøransvar på nett tiltross for at det ikke er eksplisitt formulert.

- Loven er teknologinøytral
Straffelovrådets uttalelser (1955) tyder på at straffeloven er ment “å regulere den periodiske pressens ytringer og ikke en bestemt type teknologi (form)”, sier Børresen. Han mener det derfor ikke er noen gode grunner til at Internett skal forskjellbehandles fra kringkasting og blad eller tidsskrift. Reelle hensyn taler for å anvende redaktøransvaret på internett, konkluderer Børresen.

En person som enten direkte eller indirekte fungerer som redaktør – uansett organisasjon – kan dermed, ifølge Børresen, ha et strafferettslig ansvar, i henhold til Straffelovens § 436 dersom vedkommende “treffer avgjørelser om skriftets innhold”. Dersom et nettsted har en redaktør eller en person som innehar funksjonen redaktør, kan denne uansett bli stilt ansvarlig for innholdet. Eksempelvis vil man i bedrifter, der flere skriver saker men én overordnet legger det ut, definere dette som en redaktørfunksjon, og derved også medvirkning til publiseringen. Jo større grad av kontroll “redaktøren” utøver, jo større er sjansen for at hun betraktes som redaktør i henhold til Straffeloven.

Mer informasjon: