Viser arkivet for stikkord innhold

8 gode bøker om webinnhold

Er du fersk webredaktør og trenger faglig påfyll rundt innholdsarbeidet? Her kommer en liste over de viktigste bøkene om skrive for web og innholdsutvikling.

Først 5 bøker om nettskriving og innholdsstrategi

Letting go of the words – Ginny Redish
En drivende god bok om hvordan du skriver tekst på nett. Boken tar både for seg innhold fra et strategisk perspektiv og selve skrivingen.

Den er full av eksempler og går systematisk gjennom hva som skal til for å skrive bedre. Et must for alle som er opptatt av selve skrivejobben.

Killer web content – Gerry McGovern
Kanskje den viktigste boken i forhold til forståelsen av hva innhold er på nett. Innhold må løse oppgave, det må hjelpe brukeren løse problem.

Og ikke minst – det er innholdet som styrer, ikke design og fancy grafikk. Har du lest den selv? Gi den til sjefen i julegave.

Content strategy for the Web – Kristina Halvorson
Hva skal jeg med innholdet, hvem skriver jeg for og hvordan skal jeg vedlikeholde det? Kristina er årets mest omtalte ekspert på webinnhold og prater i denne boken fra et rent strategisk perspektiv.

Boken er i praksis en steg-for-steg veiledning i hvordan du etablerer en innholdsstrategi. Kristina skriver godt og går detaljert til verks. Men jeg savner eksempler.

Effektiv nettskriving – Ove Dalen
Jeg er ikke fan av skamløs selvpromotering, men er du opptatt av innhold på web så kommer du vanskelig utenom min egen bok. Ikke så mye mer å si enn at boken går i dybden på hvordan du skal utforme gode webtekster.

Har du et knapt budsjett kan du velge om du skal kjøpe denne eller “Letting go of the words”.

Skriv for nettet, kort og godt – Christine Calvert
Jeg har sans for denne lille boken fra Christine Calvert. Først og fremst fordi den holder hva den lover: det er en kort liten sak om hvordan skrive gode webtekster. Den er kortere enn min egen bok, men er fin som en kjapp innføring i nettskriving.

Calvert er nå ute med en revidert utgave. Jeg har enda ikke lest den, men stoler på at den holder kvalitetsnivået fra den første boken.

I tillegg gjør du smart i å lese følgende 3 bøker som riktignok bare indirekte omhandler innholdsarbeidet.

The strangers long neck – Gerry McGovern
Gerrys nye bok handler om hvordan identifisere de viktigste oppgavene på et nettsted. Boken er herlig konkret med masse caser og er uvurderlig for alle som ser nødvendigheten av prioriteringer. I praksis en mulighet for å drepe alle synsingen når du lager innhold. Kjøp, den er blodfersk.

Web analytics: an hour a day – Avinash Kaushik
Du kan skrive så bra du vil, men hvis du ikke har kontroll på effekten av innholdet så er det vanskelig å vite om det du gjør er bra eller ikke. Denne boken gir en knakende god innføring i hva du skal måle og hvordan.

Don’t make me think – Steve Krug
Dette er sikkert en gammel kjenning for mange av dere. Boken er ekstremt viktig i forhold til forståelsen rundt brukeratferd og hvordan vi forholder oss til nettsider. Bare ett av kapitlene tar for seg selve skrivingen, men det er ikke poenget: Bokens budskap utgjør grunnmuren for all kommunikasjon på nett.

Flere bøker som er verdt å lese? Kjør på, jeg tar gjerne i mot tips.

En forsmak på "Smidig innhold"-workshop

Ove Dalen

På seminaret 4 steg til suksess på web neste torsdag (27/8) skal jeg holde en workshop om “Smidig innhold”. Vi skal se på hvordan vi ved hjelp av smidige metoder kan sikre at webredaksjonen leverer kvalitetsinnhold – ikke bare i prosjektet, men på en dagtildag-basis.

Mye av min prat kommer til å handle om samhandling, samskriving og hvordan sammen lage godt innhold. Her tror jeg mange tryner i myra ettersom det veldig sjelden eksisterer en kollektiv bevissthet rundt hva som er godt innhold og hvordan jobbe det frem.

Min erfaring er at webredaksjonene sliter med blant annet følgende:

  • Manglende kollektiv bevissthet rundt kvalitet
  • Skriver på hver sin tue – ikke i samme lokale
  • Prater for lite sammen
  • For få dedikerte skriveressurser
  • Lite etterprøving av innhold basert på statistikk og analyse

Her kan smidig, og da Scrum som kjenner best, lære oss mye. Smidig er en utviklingsfilosofi, blant annet brukt i programvareutvikling, som skal løse de samme problemstillingene for de som programmerer.

Men Scrum og smidig er ukjent materie for mange av oss som ikke koder. Jeg tenkte derfor å gi dere en mulighet til å lese dere opp litt på smidig i forkant. Det gjør diskusjonene enklere i workshoppen.

Her er tre lenker som kan hjelpe dere videre:

Smidig og Scrum er såvidt jeg vet ikke brukt i særlig grad systematisk for de som jobber med innhold. Det betyr ikke at det ikke er gjort, men siden ingen har dokumenterte erfaringer driver vi litt nybrottsarbeid.

Egne erfaringer
Jeg har ingen case, men kommer til å prate om erfaring fra egen bedrift. I Origo – den gang vi var et innholdsbyrå – hadde vi en veldig klar kollektiv bevissthet rundt hva som var godt innhold. Det resulterte i at jeg hele tiden kunne levere fra meg en sak til Espen, Kathrine og Pål og forvente at den ble bedre. Hvis det var gjort fem rettelser eller endringer så visste jeg at fire av dem var til det bedre. Ergo så kranglet jeg heller ikke på den siste.

Hvorfor hadde vi denne kollektive bevisstheten? Jo, fordi vi – hvertfall de første årene – kjørte verksteder hver uke der vi diskuterte saker vi hadde skrevet. I tillegg diskuterte vi faglige problemstillinger hver dag i skrivearbeidet. Og vi diskuterte ansikt til ansikt – sendte ikke bare mailer.

Dette er i praksis veldig mye av det samme som smidig forfekter.

Mer informasjon om seminaret:

Hvorfor vi elsker fasettert navigasjon

Vinmonopolet

Velger vi biler basert på bilforhandlere eller biltype? Jeg gjør det siste, men mange har også et veldig sterkt forhold til forhandler. For noen dager siden fikk jeg og noen kollegaer se en lokal bilportal der all navigasjon tok utgangspunkt i merke. Det endte raskt i en diskusjon om hva vi velger først. Bilmerke eller bilforhandler?

Før lagde vi menyer og hierarkiske strukturer med kategorisering etter én akse (eks: Audi – A6 – Stasjonsvogn – diesel). Det forutsatte at vi alle var isamme situasjon og tenkte likt. Det gjør vi jo ikke. Det krever også ofte at vi bruker mye krefter på å plassere våre behov i riktig kategori. Innholdsutvikling anno 2009 handler om å tilpasse innholdet etter behov og situasjon. Så hva foretrekker bilkjøpere – bilmerke eller bilforhandler? De foretrekker fasettert navigasjon.

Fasettert navigasjon tar utgangspunkt i at vi kan bruke forskjellige innfallsvinkler til data. Når jeg kjøper laptop er vekt den viktigste enkelfaktor for de valgene jeg gjør. Andre styres av produsent. Noen velger etter prosessorstyrke. Teknikken tar kort sagt høyde for forskjellige scenarier når vi velger og gjør det hele mer brukerstyrt.

Fasettert navigasjon er ikke noe nytt. Det blir stadig mer vanlig på web, kanskje først og fremst i søkeresultater (rubrikksøk f.eks) og har i økende grad vært i bruk de siste fem årene. Den fine boken Everything is Miscellaneous: The Power of the New Digital Disorder av David Weinberger forteller at fasettert klassifisering opprinnelig ble utviklet av den indiske matematikeren S R Ranganathan i begynnelsen av det forrige århundret.

En siste ting: Fasettert navigasjon gjør også at menyen i enda større grad blir innhold og ikke bare klassifisering av data. Fasetter gir inspirasjon til å ta valg. De er derfor handlingsdrivere som sørger for at vi får løst oppgaven vi kom til nettstedet for.

Noen raske eksempler på fasettert navigasjon:

Fant også en kvasivariant hos Matprat der jeg savnet mer detaljerte nivåer.

Noen andre som har premieeksempler?

Leseliste til "Effektiv nettskriving"

Samler opp mye stoff fra nettet om dagen som underlag til oppfølgeren til boken God nettskriving. Du finner researchen på del.icio.us-feeden min. Men har også et behov for å oppdatere litteraturlisten.

Her er foreløpig leseliste som del av arbeidet med den reviderte utgaven:

De to siste (Nielsen og Krug) har jeg lest før, men er kommet i oppdaterte utgaver. Når det gjelder Shirky og Weinberger er det tips jeg kom over på Personlig eller populær-seminaret i juni

Ikke så mye om selve skrivebiten. Har funnet overraskende lite ny litteratur der som virker overbevisende. Tar derfor gjerne i mot flere tips.

Hvordan gjøre kompliserte tekster forståelige

Statsbudsjettet

Sliter du med kompliserte tekster som ingen skjønner noe av? Vi gir deg noen tips til hvordan du kan gjøre det vanskelige mer forståelig.

Eksperter har en tendens til å skjule seg bak sjargong, faguttrykk og et unødvendig vanskelig språk. Resultatet er ofte tekster som er ugjennomtrengelige. Paradokset er at vi sjelden kritiserer kompliserte tekster ettersom vi er redd for å vise at vi ikke forstår.

I praksis bør det være omvendt. Det er skribenten som er skyldig hvis vi som lesere ikke skjønner. Vi må derfor tilpasse oss målgruppens behov.

Her kommer noen tips til hvordan vi kan gjøre kompliserte tekster litt mer forståelige:

Sett punktum
Lag korte setninger og sett punktum der du føler for en pause. Kompliserte tekster har en tendens til å bli enda vanskeligere på grunn av setninger som aldri slutter. Det ødelegger lesbarheten og gjør teksten enda vanskeligere å forstå. Tenk en tanke per setning. Les setningen gjerne høyt.

Setningen under kunne med fordel vært brutt opp i flere med punktum.

Melding om eierskifte med original underskrift fra tidligere og ny eier, fortrinnsvis gitt på vognkortets meldingsdel eller en salgsmelding (“Melding om kjøretøy som skifter eier”/ “Melding om køyretøy som skiftar eigar”) (se link nederst på siden), leveres/sendes en av Statens vegvesens trafikkstasjoner senest 3 dager etter eierskiftet.

Det viktigste først
Prinsippet om det viktigste først gjelder ikke bare for artikkelen. Det gjelder også i selve setningen. Start alltid setningen med de viktigste ordene først – ikke det kjedeligste, som under:

I henhold til vedtak fattet i Universitetsstyret 11.05.2006, er senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Vi kan lett skrive om:

Senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Strengt tatt behøver ikke “I henhold til vedtak” engang være med. Hvis det er tvingende nødvendig så ta det med etter vi forklarer hva som faktisk har skjedd.

Aktiviser språket
Spesielt akademiske- og offentlige tekster innholder ofte et passivt språk. Et aktivt språk er lettlest – passivt språk er tungt og vanskelig å lese. Det er ofte vanskelig å vite hvem som gjør hva. Her kommer noen eksempler:

Saken skal underlegges vår vurdering – skriv heller: Vi skal vurdere saken

Vedtaket kan påklages – skriv heller: Du kan klage på vedtaket

Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva. En fordel med aktive setninger er at de som regel også blir kortere.

Grupper teksten i logiske blokker
Sørg for at avsnitt blir inndelt i logiske blokker. Grupper artikkelen i undertemaer. Det gjør teksten enklere å skanne og lettere å lese. Tenk en tanke per setning – ett tema per avsnitt.

Se eksempel fra Toll.no på tekst som er inndelt i logiske undertemaer: Årsavgift på motorkjøretøy

Unngå paranteser og skråstrek
Tekster som brytes opp av paranteser og stråstreker blir ofte unødvendig vanskelige å lese. Spesielt juridiske tekster har en tendens til å bli omstendelige ettersom de gjerne skal være 100 prosent korrekte:

…eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer…

Styr unna sjargong
Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i. Ta det aldri for gitt at “alle” skjønner fagterminiologi. Her kommer et eksempel:

Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet

I dette tilfellet betyr “tilståes” å bevilge. For de fleste vil ordet “tilstå” ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umidelbart alle skjønner så forklar gjerne – med innskutte setninger – som i dette tilfellet:

Fedrekvote (tidligere kjent som pappapermisjon)

Forsiktig med forkortelser
Mange forkortelser er enkle å skjønne. Men ikke alle forstår at iht. betyr “i henhold til”. Enkelte ganger kan det også bli for mange forkortelser på en gang. Teksten likner mer på programmeringskode enn en setning.

FTUene i de tre fylkene har drøftet felles trafikksikkerhets-problemstillinger i forhold til NTP, og gir følgende felles uttalelse:

Forkortelser bør i all hovedsak skrives helt ut. Hvis det er snakk om akronymer så skriv de helt ut første gang med forkortelsen i parantes. Deretter bare forkortelsen.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er det største av de tre instituttene som nå evalueres…NUPI arbeider også for økt opplysning og interesse for slike spørsmål.