Viser arkivet for stikkord informasjonsarkitektur

Hvordan er det å være webredaktør?

Husker dere jeg stilte spørsmålet Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde? her, i denne sonen for litt over ett år siden?

Jeg er fortsatt drivende interessert i hverdagen og rollen til en webredaktør. I samarbeid med Kommunikasjonsforeningen har vi i Netlife Research laget en undersøkelse for å kartlegge nettredaktørens rolle og arbeidshverdag. Resultatene blir presentert på Webdagene 2010

Jeg ønsker å finne ut hvor mye reell makt en webredaktør egentlig har og i hvilken grad de har innflytelse i organisasjonen?

  • I hvilken grad har webredaktøren et ansvar for websidene?
  • Har webredaktøren lederansvar?
  • Hvilket ansvar har nettredaktøren for innholdet på websidene?
  • På hvilken måte preger omgivelsene i organisasjonen nettsidene?
  • Hvor mange websider har webredaktøren ansvar for?
  • Hvor mye tjener webredaktøren?

Så please, veldig fint hvis du gidder du å svare på undersøkelsen.

Delta i undersøkelsen og vinn gratispass til Webdagene

Deltar du i undersøkelsen er du med i trekningen av to gratis deltagerpass til Webdagene 2010. På forhånd takk for hjelpen!

Vi drukner i innhold

Har du kontroll på innholdet på nettstedet ditt? Neppe, de fleste aner ikke hva de har av innhold. Det må du gjøre noe med, mener den amerikanske innholdseksperten Kristina Halvorsen.

– Det første du må gjøre er å kartlegge innholdet ditt. Hva har du? Og hvor stort er problemet ditt?

Vi har sjelden ressurser til å vedlikeholde og pleie innholdet. Jo mindre innhold du har, desto mindre har du å bekymre deg over.

- Du tror kanskje nettstedet ditt har 300 sider, mens det i virkeligheten har 1200. Hvor mange av disse sidene støtter virksomhetens målsetning og brukernes behov, spør Halvorson.
Slett innholdet

Slett innholdet
Et offentlig nettsted bør slette 90 prosent av innholdet. Dette sa jeg på Kvalitet 2009 i forrige uke. Jeg var helt seriøs. Kristina Halvorson mener amerikanske nettsteder sliter med det samme.

- Det største problemet med innhold på amerikanske nettsteder? Det er dårlig skrevet. Det tilpasset virksomheten, ikke brukerne.

- Men først og fremst er det for mye innhold. Alt for mye, sier Halvorson.

- Det nyttige innholdet er begravd og nærmest umulig å finne.

Hvor stort er problemet ditt?

PS: Du kan lese hele intervjuet i januar-utgaven av Kommunikasjon.

PS 2: Kristina Halvorson kommer til Oslo 9. februar. Bli med på hennes heldags-workshop om innholdsstrategi.

Anmeldelse: Effektiv nettskriving

Omslag av boken

Noe er nytt, det meste er kjent. Likevel har Ove Dalen skrevet en bok som er uunnværlig for oss som jobber med innhold på nett. Hemmeligheten ligger i konkrete anbefalinger, gode eksempler og illustrerende omskrivinger.

Boken gaper over mye. Fra hvordan vi leser tekst på nett og ulike genre til søkemotoroptimalisering og bruk av illustrasjoner.

Ove er imidlertid utstyrt med en svært god penn. Han skriver både underholdende, og – ikke minst – han evner å strukturere stoffet på en god måte. Resultatet er at han lander trygt med begge bena på bakken.

Anbefalinger gjennom eyetracking
Første kapittel viser oss hvordan vi leser på nett. Ove har hentet inn data fra en rekke eyetracking-undersøkelser, blant annet Pointer institute, Nielsen Norman Group og NetLife Research.

Kunnskap om hvordan vi leser på nett gir i seg selv liten verdi. Vi må omsette kunnskapen i konkrete skriveregler. Det gjør Ove for oss. For hvert funn kommer han med en eller flere konkrete anbefalinger. Noen av anbefalingene er rene selvfølgeligheter:

  • Skriv etter prinsippet om synkende viktighet – det viktigste først.
  • Lag korte avsnitt.
  • Lag punktlister ved oppramsinger.

Men vi tåler en påminnelse. Dessuten får anbefalingene mer tyngde når de er knyttet opp mot funn fra forskning.

Andre anbefalinger er derimot mer kontroversielle. Som anbefalingen om gjerne å skrive langt. Mer om dette senere.

Eksemplets makt
Ove er flink til å servere oss gode eksempler. Men enda nyttigere er det når han viser oss hvordan vi kan skrive dem om. Hvordan enkle grep gjør underverker med teksten.
Under et eksempel på en mellomtittel i en artikkel om bruk av bilbelte:

Generelt sett flinkere

Mellomtittelen sier absolutt ingenting. Ove skriver om:
Økende bruk av bilbelte

Med ett har vi en mellomtittel som fanger øyet og forteller oss hva neste avsnitt handler om.

Under en ingress fra et intranett:

Vi ved avdelingen på Gjøvik har i lengre tid vært i dialog med ledelsen om ressurssituasjonen. I den forbindelse har direktøren invitert vår avdeling til å skissere hva ressursbehovet er for å få et produkt som tilfredsstiller tidens krav ideelt sett. Avdelingssjefens innspill er oversendt direktøren i notats form.

I tillegg til en voksen porsjon med unødvendige svadaord, forteller ikke ingressen hva som skjer. Ove skriver om:
Avdelingssjefen krever 10 millioner kroner til Gjøvik-kontoret, for å lage et produkt som matcher konkurrentenes.

“Effektiv nettskriving” er stappfull av slike omskrivinger. Leseren får en passe dose teori, et eksempel som illustrerer poenget og en omskriving som viser hvordan vi bør presentere innholdet.

Grepet er både underholdende og lærerikt, og det følger oss gjennom hele boken.

Sosial nettskriving
Kapitlet om sosial nettskriving var det jeg fant mest interessant og det som lærte meg mest. Alle som har eller vurderer brukergenerert innhold bør pugge dette kapitelet.

Særlig interessant er Oves beskrivelse av din rolle som vertskap. For å lykkes må du behandle dine gjester med respekt og interesse. Du må føre en samtale med brukerne, eller “snakke i tekst” som Ove kaller det.

Det er her du finner nøkkelen til suksess. Å lykkes med brukergenerert innhold handler om måten du skriver på. Og absolutt ikke om teknologi. Langt færre hadde gått på trynet med denne enkle sannheten i bakhodet.

Et annet viktig tema i kapitlet er om du trenger å utvikle dine egne møteplasser. Eller om det er mer hensiktsmessig å ta i bruk de som allerede er etablert. Eksempler er Twitter, Facebook og LinkedIn.

Hvorfor ikke møte brukerne der de er, heller enn å tvinge dem inn på ditt nettsted?

Kort eller langt – om å drepe myter
En av mine få innvendinger mot “Effektiv nettskriving” er at den ikke utfordrer etablerte myter i enda større grad.

To usannheter om lesing på nett har vært gjentatt så mange ganger at de nærmest har blitt mantra for norske webmedarbeidere:

  • Vi leser ikke på nett, vi skanner.
  • Korte tekster er bedre enn lange.

Begge deler er tøv.

“Effektiv nettskriving” dreper ikke disse mytene på en effektiv måte. Tilnærmingen i boken er drøftende og nærmest akademisk. Pro og kontra. Symptomatisk heter et av kapitlene “Skal vi skrive kort eller langt?”

Tilnærmingen er riktig og god, isolert sett. Men skal man drepe myter (og det mener jeg vi hadde hatt svært godt av) må man ty til tyngre skyts enn det Ove trekker frem. Og større tydelighet. Se på disse to sitatene:

95 prosent av leserne leste hele eller deler av ingressen. Ikke bare blir den lest, den blir også lest ord for ord.

Vi leser bare de 4-5 første ordene av en forsideingress

Det ene første sitatet handler om ingresser i selve artikkelen, det andre om forsideingresser. Riktig nok følger Ove opp med anbefalingen “lag egne ingresser til forsiden, teasertekster, som er langt kortere enn de vi bruker på artikkelsiden.”

Poenget hadde blitt mye klarere hvis boken hadde begynt med å forklare at vi leser nettsider på to vidt forskjellige måter:

  • Navigasjonssider – sider som er skritt på vei til målet. Her skanner vi hvileløst etter det vi er på jakt etter.
  • Kjernesider – selve målet. Her er viljen til å lese langt større. Sågar større enn på papir.

Den største utfordringen gjenstår
“Effektiv nettskriving” løser heller ikke den største utfordringen til den norske webmedarbeideren anno 2009: Innholdsforvaltningen.

Innhold lever. Det må oppdateres og forbedres hver dag. Nytt innhold må skrives. Det er lett i et journalistisk miljø som Ove jobber i. Men det er en hodepine i norske bedrifter og virksomheter, store som små.

Boken tar heller ikke høyde for å løse denne utfordringen. Som det står i forordet:

Effektiv nettskriving handler ikke om rutiner for publisering eller organisering av webredaksjonen. Det er emner som fortjener større oppmerksomhet, men som det ikke er plass til i denne boken.

En bok om dette emnet trenger vi. Og den vil bli skrevet. I mellomtiden bør du lese “Effektiv nettskriving”. Fra perm til perm.

Nettstedet ditt fortjener det.

Hvorfor vi elsker fasettert navigasjon

Vinmonopolet

Velger vi biler basert på bilforhandlere eller biltype? Jeg gjør det siste, men mange har også et veldig sterkt forhold til forhandler. For noen dager siden fikk jeg og noen kollegaer se en lokal bilportal der all navigasjon tok utgangspunkt i merke. Det endte raskt i en diskusjon om hva vi velger først. Bilmerke eller bilforhandler?

Før lagde vi menyer og hierarkiske strukturer med kategorisering etter én akse (eks: Audi – A6 – Stasjonsvogn – diesel). Det forutsatte at vi alle var isamme situasjon og tenkte likt. Det gjør vi jo ikke. Det krever også ofte at vi bruker mye krefter på å plassere våre behov i riktig kategori. Innholdsutvikling anno 2009 handler om å tilpasse innholdet etter behov og situasjon. Så hva foretrekker bilkjøpere – bilmerke eller bilforhandler? De foretrekker fasettert navigasjon.

Fasettert navigasjon tar utgangspunkt i at vi kan bruke forskjellige innfallsvinkler til data. Når jeg kjøper laptop er vekt den viktigste enkelfaktor for de valgene jeg gjør. Andre styres av produsent. Noen velger etter prosessorstyrke. Teknikken tar kort sagt høyde for forskjellige scenarier når vi velger og gjør det hele mer brukerstyrt.

Fasettert navigasjon er ikke noe nytt. Det blir stadig mer vanlig på web, kanskje først og fremst i søkeresultater (rubrikksøk f.eks) og har i økende grad vært i bruk de siste fem årene. Den fine boken Everything is Miscellaneous: The Power of the New Digital Disorder av David Weinberger forteller at fasettert klassifisering opprinnelig ble utviklet av den indiske matematikeren S R Ranganathan i begynnelsen av det forrige århundret.

En siste ting: Fasettert navigasjon gjør også at menyen i enda større grad blir innhold og ikke bare klassifisering av data. Fasetter gir inspirasjon til å ta valg. De er derfor handlingsdrivere som sørger for at vi får løst oppgaven vi kom til nettstedet for.

Noen raske eksempler på fasettert navigasjon:

Fant også en kvasivariant hos Matprat der jeg savnet mer detaljerte nivåer.

Noen andre som har premieeksempler?

Hvorfor sitemap er unødvendig

Sidekart

Hvis mange av brukerne ender på sidekartet (sitemap) på nettstedet ditt så har du sannsynligvis et problem. Løsningen? Hent lenkene på sidekartet frem på forsiden, skriver Jared Spool i saken The Site Map: An Information Architecture Cop-OutUIE.com.

If you’re seeing a large number of visitors going to your site map, that’s indicative of a scent problem. Over the years, we’ve recommended putting the site map links on the home page. In many cases, creating a link-rich home page can solve much of the problem, reducing demand on (and thereby the need to maintain) the site map.

Spool henter frem brukerscenario fra virkligheten, som vi lett kan kjenne oss igjen i: En venn med hudproblemer søkte spesialprodukter på grunn av følsomhet for visse kjemiske stoffer.

Therefore, we decided to visit Dove.com. At the time, the only substantial links on the home page were generic, awkward marketing contributions, such as Your Body, Your Hair, Your Skin, and Real Beauty.

The site map was quite different from the home page. There were close to 50 links, mostly names of products. These were categorized into groups, with an entire group labeled “Sensitive Skin.” Our guest clicked into that group and found what she’d been seeking.

Konklusjonen er enkel:

The site map is there only to save it from total failure. Fix the problem and the site map is no longer necessary. Don’t fall for the cop-out.

Webdagene kjapt oppsummert

Netlife og .ixd skal ha honnør for arrangementet Webdagene 2007 i forrige uke. Jeg var desverre bare tilstede torsdag, men av programmet var fredagen kanskje vel så interessent for min egen del. (Egne sesjoner om Konvertering og Wireframing)

Holdt selv foredraget Effektivt innhold – Hvordan skape innhold som underbygger strategi og brukermål?. I praksis en videreutvikling av et tidligere foredrag (Slik skriver du selgende webtekster) – der hovedpoenget er hvordan vi gjennom tekster og gode “Calls to action” kan dra brukeren gjennom en prosess.

Fikk også med meg foredrag av Laura Arlov (usabilty-spesialist i FAST) og Are Halland. Sistnevnte presenterte kjernemodellen, som ifølge han selv fortsatt er “under contruction”. Har sans for kjernemodellen til Are, den setter jo fokus på nettopp innholdet, men har etterhvert fått den med meg noen ganger. Laura derimot presenterte konseptet “reality maps” som ifølge henne selv er en måte å visualisere bruksoppgaver på og konkretisere eventuelle problemstillinger.

Heldigvis er det andre som var tilstede på Webdagene begge dager. Her kommer noen flere oppsummeringer: