Viser arkivet for stikkord google

Derfor fungerer ikke Google-pimping

Fail

Mange tror høy rangering på Google er en en garanti for websuksess. Jeg skal vise tre eksempler på saker fra norske nettsteder som scorer høyt hos Google, men som likevel feiler stygt hos brukeren.

Ett av nettstedene har drevet med det jeg kaller boling av nøkkelord. De to andre har skrevet tekster, men gjort det uten å tenke.

Poenget er uansett det samme – høy ranking på resultatsidene til Google blir gjerne sett på som et mål i seg selv, men det hjelper jo svært lite når innholdet ikke fungerer. Skal vi optimalisere for Google må vi ha et grunnkonsept som gir verdi til både brukerne og sjefen.

1. Hjelp! Vi ble fjernet fra Google
Klikk.no bruker ordet “risotto” 64 ganger i en sak som omhandler hvordan lage nettopp risotto. Saken, som er ført i pennen av TV-kokken Christoffer Sjuve, er et skrekkeksempel på såkalt boling av tekst. Se for eksempel denne setningen:

Men, for at en risotto skal være en risotto og ikke en vanlig risrett må man følge alle de strenge risotto-reglene (se nedenfor).

Målet med tekstboling er å komme høyt på trefflisten til Google på det aktuelle søkeordet. Problemet er at teknikken undergraver innholdet.

Teppebombing av samme nøkkelord virker unaturlig fordi vi vanligvis bruker synonymer for å skape variasjon. Klikk.no fortalte det hele var et eksperiment og mente at saken i en kort periode forsvant fra Google.

Problemet i mine øyne er likevel ikke Google. Problemet er at Klikk.no ødelegger sin egen merkevare, som er tuftet på god journalistikk, gjennom å skrive tekster skreddersydd for Google og ikke for brukeren.

2. Optimaliser helheten – ikke hver enkelt del
Forventer du en lang beskrivelsestekst om Grefsen når du søker på boliger på Finn.no i det samme området? Nei, vi ser etter boliger på Grefsen – ikke en forklaring på hva Grefsen faktisk er. Søker du derimot reise+hellas ender du fort hos turoperatøren Apollo som skal fortelle deg generell svada om Hellas som turistland – og gjemmer bort sine egne reisesteder.

Det var til den greske øyverdenen at Apollo startet sine første reiser. Og i dag kan vi med stolthet si at vi er markedsledende på Hellas! Gjennom årene har landet utviklet seg til et svært populært reisemål. Hit reiser du for å sole deg og bade på de svært vakre strendene, se den antikke kulturen og nyte den gode maten.

Strengt tatt mener jeg all tekst her skal bort. Det er destinasjonene som skal vises frem – ikke generell tekst som Hellas. Apollo er et klassisk eksempel der vi fyller kategorier med tekst og glemmer å tenke brukeroppgaver.

3. Når vi skriver uten å tenke
Tittelen på en sak skal fortelle hva den handler om. Hvis vi bevisst eller ubevisst skriver en tittel vi ikke har dekning for så blir vi gretne. Jeg søkte på Godkjente verksteder og fikk topp-plassering på saken med samme navn fra Statens Vegvesen.

Jeg forventet en liste over godkjente verksteder. I steden fikk jeg en sak som handler om tre ting:

  1. Hva som er hensikten med godkjenning av verksteder
  2. Hvordan jeg som forbruker kan sjekke om verkstedet er godkjent
  3. Kontakt regionvegkontoret hvis du er usikker på om ditt verksted er godkjent

Det er mye å si om saken, men hovedpoenget er at den gir innntrykk av å ha svar de likevel ikke har. I mine øyne er det to løsninger: enten så må de skaffe listen – det er åpenbart mulig, men sikkert vanskelig. Alternativt skrive om saken med en ny tittel og være tydeligere på hva egentlig saken handler om.

Jeg tror ikke Statens Vegvesen bevisst forsøker å snike seg frem på søkemotorene. Her er det mer snakk om “hodet under armen”, men resultatet er det samme: Misfornøyde brukere.

Du finner mer om innhold og søkemotorer i boken Effektiv nettskriving

Les også:

Bruk Twitter-kontoen til å kommentere

Tiltross for over 300 registrerte medlemmer her i Nettskriving ønsker vi enda mer diskusjon og debatt. Vi gjør det derfor enklere å kommentere for deg som ikke er medlem i Origo. Gjester uten Origo-konto kan nå dele erfaringer, bokmerker, komme med spørsmål eller legge inn arrangementer. Det gjøres da via Facebook, Twitter eller Google Contacts-kontoer.

Åssen funker det?
Helt nederst på artikkelsiden finner du tre knapper, når du ikke er innlogget. Her kan du velge hvilken konto du vil bruke for gjestepålogging. Du får da et gjestepass som varer i en time. Deretter må du logge deg på nytt.

NB! Tjenesten er fortsatt under testing. Det kan derfor oppstå feil.

Skjermskudd av siden

Derfor tapte Sesam søkekampen

Sesam

Sesam skulle servere det mest relevante innholdet til norske brukere, men tapte på hjemmebane mot Google.

Det er mange årsaker til at Sesam kaster inn håndkleet, men den udiskutabelt viktigste er at de ikke klarte å levere på det de lovte: Sesam skulle bli best på websøk i Norge. Det ble de aldri.

Riktignok er det nå lett å glemme glansen rundt Sesam da de ble lansert høsten 2005. I motsetningen til Gule Sider-konkurrenten Yelo, som ble lansert samtidig, sto Sesam frem som det nye, friske søket. Som ingen andre perfeksjonerte Sesam universalsøk-tankegangen, der de mikset treff fra websider med Wikipedia-treff, personsøk, nyheter og bilder – alt i ett og samme søk.

Problemet var at selve kjerneproduktet, websøket, aldri ble spesielt bra. De var ikke alene. Yelo og ABCsøk som ble lansert på samme tid slet med det samme. Alle satsningene hadde en fellesnevner: De brukte søketeknologi fra Fast.

Ingen tviler på den norske søkegiganten når det gjelder søk i strukturerte data. Men websider er ikke strukturerte data. Mye av jobben med indeksering av websider handler faktisk å gjøre ustrukturerte data til strukturerte. Hva er innhold på en side, hva er meny, hva er footerinformasjon? Dette fikk Sesam og Fast aldri dreis på.

Kom dårlig ut i tester
På oppdrag for en av konkurrentene til Sesam gjorde jeg og kollegaer en serie relevanstester over webindeksen i de norske søkemotorene fra høsten 2005 til høsten 2006. Dette var tester gjort på 100 søkeord- eller fraser innenfor vidt forskjellige segmenter. Resultatene var helt entydige: Sesam, Yelo og ABCsøk lå langt bak de amerikanske konkurrentene Google og Yahoo – på norske søkeord.

Det er kanskje ikke så rart: Relevans og evnen til å skille bra fra dårlig har fra dag 1 vært Googles konkurransefortrinn. I 10 år har selskapet trimmet algoritmen som skiller spam fra relevant innhold. Det er et forsprang som sannsynligvis koster mer enn de tapte 500 millioner å hente inn.

Først to år etter lanseringen tok Sesam konsekvensen av dårlig relevans og skiftet leverandør av websøk til Yahoo. Det var desverre for sent.

Starten på slutten
Når Sesam for ett år siden lanserte Nye Sesam og endret strategien til å bli en støttetjeneste for Schibsted-avisene var slaget tapt. Selskapet droppet ettsøkefelts-strategien, reduserte universalsøk-feelingen og gjemte bort nyhetssøket. Sesams unike egenskaper var så og si fjernet. (Og hvor ble de magiske ordene av, som de hadde i starten?)

Så hjalp det selvfølgelig heller ikke at de norske søkeutfordrerne aldri fikk fart på søkeordannonsering eller at de trodde de kunne slå Google hvis de hadde indeksert opp flere norske websider. En større mengde oppindekserte websider enn Google er en fin plan hvis du har knakende god relevans i søket. Er relevansen dårlig så er resultatet spam i søkeresultatet og enda mer manuell jobb.

I praksis hadde Sesam ett eneste konkurransefortrinn fra dag 1: et knakende godt nyhetssøk, men det var aldri nok til å nærme seg Google. Uten et godt websøk klarte de aldri å levere på det de skulle. Det kostet Schibsted 500 millioner.

Heter det lenke, link eller kobling?

Koblinger

Heter det “lenke”, “peker” eller “kobling”? Kjartan, som også er medlem her på Nettskriving.no, twittrer om at norges mest trafikkerte nettsted Google bruker ordet kobling om lenker. Jeg har hørt mye rare begreper om lenker, men aldri kobling. Mest vanlig er kanskje link, lenke og peker.

I gamle internettdager brukte vi konsekvent link. Selv bruker jeg nå alltid lenke. Men “kobling”? Google er ikke helt alene. Et søk viser at også Hardware.no, Wikipedia og Sonyericsson bruker begrepet. Sistnevnte om lenke i mobilen.

Metaforen er jo tilsynelatende riktig, men funker det?

Google og ytringsfrihet

Nrk.no og The Register har plukket opp at Google nå tilsynelatende går i bresjen for ytringsfrihet på nett.

Bredbåndsleverandører som begrenser trafikken for enkelte nettsteder begrenser informasjonsflommen på nettet. Det vil gå ut over de som utvikler applikasjoner for web.

Et nytt verktøy fra Google lar brukerne finne begrensninger hos nettleverandøren.

- Hvis et land ikke har nøytrale nettverk, vil dette gå ut over innovasjonen hos applikasjonsutviklerne, sier Richard Witt hos Google til The Register. Han mener både forbrukerne og myndighetene bør gå sammen for å kjempe for nettnøytralitet, skriver NRK.

Nextgentel og NRK

I Norge hadde vi for et par år siden en sak der Nextgentel begrenset trafikkflyten for NRK.no.

I fjor pågikk en diskusjon om nettnøytralitet, da Telenor trakk seg fra nettverkssamarbeidet NIX, og ønsket å gå for en forretningsmodell hvor de kunne kreve penger fra innholdsleverandører som bruker Telenor-nettet til sine tjenester, skriver NRK videre.

Telenor sitter på store eierandeler i A-pressen og TV2. En slik utvikling vil føre til at innholdet på nett vil utvikle seg i den retningen nettleverandørene tillater.

Vi er vant til å betale for papiraviser. Men vi er ikke vant til å betale for nettaviser. Ennå.

Tause Google

Google kjemper for åpenhet i én ende. I den andre enden får Google kritikk for ikke å ville fortelle om sin egen virksomhet.

– Google burde i større grad kommunisere og informere folk om hva de driver med, deriblant om økonomi og trafikktall. Det paradoksale er at Google, som jobber med å utveksle informasjon mellom flest mulig på internett, er så tilbakeholdne med informasjon om seg selv. De bør støtte kulturen de selv lever av, og burde åpne dørene mer enn de gjør, sier Arne Jensen, som leder Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, til Dagens Næringsliv.

Les artikler:

Kraftig økning i svindelforsøk mot Google AdWords kunder

google-phishing

Bigmouthmedias undersøkelse de siste 18 måneder avslører sterk økning i svindel og svindelforsøk gjennom “phishing” rettet mot Google AdWords kunder. ”Phishing” etter Google AdWords informasjon er nå den raskest voksende formen for svindel på Internett.

Svindlere som fisker etter AdWords informasjon stjeler internettrafikk i tillegg til å få tilgang til detaljert informasjon om bedrifter og privatpersoner. Ofrene for denne typen svindel opplever konsekvenser slik som identitetstyveri i tillegg til at AdWords trafikken deres blir videresendt til svindlernes nettsted i stedet for deres eget.

Mange ser på denne utviklingen som en konsekvens av Googles økende makt i online markedet, og kriminelle retter seg nå mot Google på samme måte som de tidligere rettet seg mot noen av verdens største banker.

Undersøkelsen viser en sterk økning de siste seks måneder i ”phishing” e-poster. E-postene inneholder forespørsler om AdWords login detaljer. Trafikkanalyser fra April i Storbritannia viser 240% økning i antallet ”pishing” e-poster i første del av 2008 i forhold til den gjennomsnittlige månedtlige økningen i 2007.

- Trafikk fra Google betyr ofte store inntekter. Dette er mest sannsynlig grunnen til at kriminelle nå retter seg inn mot AdWords brukere. Våre undersøkelser viser at det har vært en massiv økning i denne typen svindel hittil i i 2008. Derfor er det stort behov for at nettside-eiere blir klar over denne trusselen, sier Freddy Aursø, Managing Director i Bigmouthmedia Nordic.

- Google AdWords vil aldri sende ut tilsynelatende tilfeldige e-poster til sine kunder og spørre etter sensitiv informasjon.

Bigmouthmedia gjennomførte undersøkelsen ved å analysere sin egen e-post trafikk over en periode på 18 måneder. Undersøkelsen er utført av Bigmouthmedia UK.

Hele saken kan leses her

bmm logo munn ny

Sjekkliste for SEO

Er du usikker på hvorfor nettstedet ditt ikke kommer høyere opp på treffsiden til Google? Prøv SEO Checklist fra Vaughns-1-pagers.

En fullstendig ujålete sjekkliste som samler gud-hjelpe-meg alt av positive og negative kriterier for plassering på trefflistene til Google. Hvert eneste kriterie er også kommentert – tilsynelatende av flere.

Listing i Dmoz, som vi tidligere har diskutert her på nettskriving, er nummer 81 av over 200 kriterier og åpenbart svært omdiskutert.

It is almost impossible to get into DMOZ. This site cannot get in, after waiting over 2 YEARS (33 months). Not even in the lowest, most insignificant category, “Personal Pages”. I guess I just don’t “measure up” to the other 20,000+ sites in the personal category.

Google needs to DO SOMETHING about populating its own directory with the skewed, incomplete, poorly determined results from the dysfunctional Open Directory Project – the ODP!
Absolute Power Corrupts Absolutely

Merk at alle kriteriene er kvalifiserte spekulasjoner.

Hvorfor stoler Google på Dmoz.org?

En oppføring i Dmoz.org – også kjent som Open Directory Project (ODP) – har vært en sikker vinner for alle som ønsker å forbedre sin egen Google Pagerank. Årsaken er enkel:

  • Pagerank er i stor grad basert på lenkepopularitet. Dmoz distribuerer innholdet – inkludert lenker og beskrivelser – til en skokk av andre nettsteder blant annet Google Directory, AOL og Alexa.
  • Dmoz.org og Google Directory har selv veldig høy Pagerank. Ergo vil sannsynligvis en lenke fra Dmoz øke Pageranken til ditt eget nettsted.

I tillegg er det slik at flere av de store søkemotorenene – blant annet Google og Sesam – bruker beskrivelsene fra Dmoz.org på søkeresultatsiden. Søk på f.eks VG. Beskrivelsen på oppføringen VG.no på resultatsiden til Google – “Fyldig dekning av innenriks, utenriks, sport og populær kultur” – kommer fra Domz.org.

Alt dette er vel og bra så lenge Dmoz.org fungerer. Problemet er at det gjør den ikke. Det virker rett og slett som ingen vedlikeholder emnetreet i katalogen – hvertfall ikke det norske. Resultatet er at en rekke av beskrivelsene er feil og unøyaktige. Følgende leserkommentar på bloggen til Matt Cutts illustrerer poenget.

Why Google even uses info from DMOZ is beyond me. The internet is fluid and ever changing… DMOZ is a lot of things but “fluid and ever changing” they are not!

Vaktmester Alexander i Origo sendte for snart ett år siden forslag til ny tekst på oppføringen til Origo.no i Dmoz. Ingenting har skjedd enda. Et Google-søk avslører at mange er i samme situasjon. Det beste tipset foreløpig er å melde seg som frivillig redaktør av Dmoz.org og deretter hente inn egen oppføring og publisere den.

Alternativet er, som vi endte på her i Origo, å legge til følgende meta-tag:

<meta name="robots" content="noodp" />

Google selv går god for metoden. Du kan da styre din egen beskrivelse gjennom å legge til <meta description="Orio er ett..." />

Spørsmålet er da når Google skal erkjenne at Dmoz er steindød? Støtten for metataggen over er jo delvis en erkjennelse av at Dmoz-prosjektet har tryna.

Bestemmer Google hvor langt vi skriver?

Det er en kontinuerlig flom av rykter om hva Google legger vekt på i sin rangeringsalgoritme. Det siste jeg hørte er at Google foretrekker brødtekst som er 250 ord lange. Ikke noe mer og ikke mindre.

Umiddelbart slo det meg at dette er tøv: hvorfor skal Google bestemme hvor lange tekster vi skal skrive. Google har alltid premiert brukervennlighet, en regel om 250 ord vil resultere i idiotredigering. Du kan skrive strålende artikler på 1000 ord og glimrende tekster på 30. Lengde vil aldri være et godt kvalitetskriterium.

SEO-selskapet Online Services var de første jeg hørte som kom med påstanden. Roar Eriksen, som kanskje er en av de som kan mest om SEO i Norge, har sagt det samme. Jeg sjekket derfor litt nærmere.

Alt tyder virkelig på at dette er tøv. I den relativt ferske artikkelen Top Ten Organic SEO Myths skriver SEO-eksperten Jill Whalen:

Myth 9: SEO copy must be 250 words in length. This one is interesting to me because I am actually the one who made up the 250 number back in the late ‘90s. However, I never said that 250 was the exact number of words you should use, nor did I say it was an optimal number. It’s simply a good amount to be able to write a nice page of marketing copy that can be optimized for 3-5 keyword phrases. Shorter copy ranks just as well, as does longer copy. Use as many or as few words as you need to use to say what you need to say.

Jill Whalen er en av fremste ekspertene på søkemotoroptimalisering i USA.

Hvis det mot all formodning ikke er tøv, så er det likefullt en idiotisk regel å følge. Vi skriver kort fordi det ikke er noe mer å si og langt fordi vi har mye å fortelle. Og ikke fordi søkemotorene mener det er smart. Det begynner heldigvis å bli en stund siden webskribenter slavisk anbefalte tekster som ikke var lenger enn første skjermfold.

Google lanserer global adressebok for sosiale nettverk?

Google snuser på noe svært, og vil sannsynligvis lansere en åpen tredjeparts adresseboktjeneste for sosiale nettverk for å (ut-)konkurrere Facebook.

Artikkel fra Googles sjefsevangelist Brad Fitzpatrick forklarer konseptet (uten å nevne Google). TechChrunch har nytt å melde om utviklingen.

Tenk Google Maps-strategien og overfør den til en global adresseliste med relasjoner.

Fitzpatrick:

If I had to declare the problem statement succinctly, it’d be: People are getting sick of registering and re-declaring their friends on every site.

Og det er akkurat hva ryktene vil ha det til at Google brygger på.

Fra Techcrunch:

And that is a potentially killer strategy. Facebook has a platform to allow third parties to build applications on Facebook itself. But what Google may be planning is significantly more open – allowing third parties to both push and pull data, into and out of Google and non-Google applications.

Vi vet mer 5 november.

Skriv for leseren - ikke Google

Ønsker du høy plassering på trefflistene til Google, så fokuser på brukerne dine – ikke søkemotorene. Vi gir deg noen nyttige tips før du ringer eksperter på søkemotoroptimalisering.

Det blir stadig viktigere å sikre at nettsidene kommer langt frem på trefflistene til Google.

Stadig flere ser etter enkle måter å komme seg raskt opp på trefflistene til søkemotorer som Google. Aggressive selgere markedsfører søkemotoroptimalisering og gir inntrykk av at maskinene lar seg lure av tekniske trollmenn. Heldigvis er det ikke slik. Det finnes ingen snarveier for å komme høyt opp på søkemotorene, det eneste som til syvende og sist teller er kvalitetsinnhold.

Mange glemmer også at det faktisk er mennesker vi skriver for – ikke maskiner. Eller som en fremtredende amerikansk webkonsulent nylig uttalte:

“Search engine spiders don’t have credit cards, people do.”

Her kommer noen erfaringer som kan være nyttig i forhold til å bli mer synlig på søkemotorene. Felles for alle tipsene er at de tar utgangspunkt i brukerens behov og uansett vil bidra til å gjøre innholdet på nettsidene dine bedre.

Tips 1: Det finnes ingen snarveier
Det er mange haier som forsøker å selge enkle løsninger for søkemotoroptimalisering. Hold deg unna selskaper som kan garantere førsteplass på Google.

Skal du bruke firmaer som driver profesjonell søkemotoroptimalisering, så sjekk referanser og sørg for at de dokumenterer hvordan de jobber. Styr unna teknikker som cloaking, doorway-sider og linkfarming.

Tips 2: Produser godt innhold
Googles viktigste suksesskriterium helt siden starten har vært relevant innhold. Søkemotoren gjør hva den kan for å sortere god informasjon fra dårlig. For at Google skal prioritere dine sider, må du skrive relevant innhold som brukeren setter pris på.

Du må svare på leserens behov. Hvis du lykkes med å lage innhold som er til hjelp og glede er sjansen stor for at brukeren også vil lenke til ditt nettsted. Antall nettsteder som lenker til deg og viktigheten til de som lenker er en viktig faktor for å komme høyt opp på Googles treffliste.

Tips 3: Bruk ord og uttrykk som leseren kjenner
Skriv et språk som leseren er kjent med. Bruk ord og uttrykk som er en del av dagligtale. Unngå fagsjargong og fremmedord. Når vi søker bruker vi nøkkelord og uttrykk som vi er kjent med.

Posten hadde lenge en side for “Priser for brev og kort som skal frankeres med frimerke eller frankeringsmaskin”, men ingen som søkte på “porto” fant den. Posten hadde glemt å bruke vanlige hverdagsord som “porto” og “portotakster” i teksten.

Tips 4: Det viktigste først
Søkemotorene skjønner at gode nettskribenter skriver etter prinsippet om den omvendte pyramide. Vi begynner historien med det viktigste og følger deretter med synkende viktighet. Legg derfor relevante nøkkelord i tittel og ingress. Det gir nøkkelordene høyere verdi enn hvis du dytter dem langt ned i teksten. Bruk også uthevet skrift på ingress og tittel.

Tips 5: Skriv gode overskrifter
Lag meningsfulle overskrifter på tekstene du skriver. Sørg for at tittelen klart og tydelig skilter hva teksten handler om. Unngå overdrevent kreative eller kryptiske titler.

I forbindelse med miltbrann-trusselen høsten 2001 publiserte Oslo kommune og en rekke andre kommuner en artikkel med følgende tittel: “HÅNDTERING AV FORSENDELSER SOM MISTENKES Å INNEHOLDE BIOLOGISK AGENS”.

Artikkelen var viktig, men de færreste skjønte nok relevansen ved hjelp av tittelen. Stoffet var lagt rett ut slik Folkehelseinstituttet hadde sendt det ut til kommunene, men kommunen hadde glemt å tilpasse det leseren – den gjengse kommmuneinnbygger.

NB! Sørg også for at overskriften blir med i title-feltet i html-koden slik at den er synlig på nettleseren. (Nettleseren viser dokumentets tittel helt øverst i venstre hjørne på den blå stripen). Dette er den samme tittelen som vises når søkemotorene lister treffene, og blir betegnet som svært viktig for å komme høyt på trefflister. Bruk følgende standard: [dokumenttittel]: [nettsted] – ikke omvendt.

Tips 6: Pek til konkurrentene
Ikke bare er det viktig at leserne lenker til deg. Søkemotorene legger også vekt på hvorvidt du lenker til andre nettsteder. Lenker er kanskje et av nettmediets mest unike særtrekk og Google setter pris på at vi viser vei til andre websider. Eksperter hevder du oppnår høyest verdi ved å lenke til firmaer innen samme bransje – enten konkurrenter eller partnere. Husk å lenke opp nøkkelord i teksten, det øker verdien til ordene.

Tips 7: Skriv naturlig
Noen forsøker å “bole” seg frem på søkemotorene ved hjelp av repeterende bruk av viktige ord. Det kan fungere mot sin hensikt. Søkemotorene evner i stadig større grad å oppdage når vi forsøker å jukse oss frem på treffsidene. Eksempelvis vil en side der ordet BMW repeteres 100 ganger nedover bli oppfattet som støy av søkemotorene. Det samme kan skje ved repeterende bruk av samme nøkkelord i mange setninger etter hverandre. Skriv naturlig og erstatt hyppig brukte søkeord med synonymer. Det gjør språket lettere å lese, øker interessen og gjør at de som søker på synonymer til sentrale ord også finner sidene.

Mer informasjon:

SEO: Unngå skrivefusk

Søkemotorene evner i stadig større grad å se når vi utelukkende skriver for å komme høyt på trefflistene. Åpenbare forsøk på å “fuske” seg inn på resultatsiden til Google kan derfor straffe seg.

Mange har lært seg teknikker som å bruke populære søkeord og fraser i teksten for å komme høyt opp på søkemotorer som Google. Men mange kreative sprell kan lett straffe seg.

Søkemotorer er ikke lenger bare “dumme” datamaskiner som tråler sammen informasjon og presenterer de i rekkefølge. Søkemotorene evner i stadig større grad å analysere og “forstå” hva en webside handler om.

Semantiske løsninger
Mye tyder på at Google benytter en teknikk kalt Latent semantisk indeksering (LSI). I tillegg til å finne ut hvilke nøkkelord et dokument inneholder, henter LSI dokumenter som likner de du søker etter, men som mangler søkeordet.

Utviklingen innen semantiske løsninger er foreløpig bare i startgropen, men den viser vei til fremtidens nettskriving. Heldigvis ser det ut til at å skrive for søkemotorer blir enklere desto mer komplekse de blir.

Unngå gjentatte nøkkelord
Søkeeksperter mener for mange kreative løsninger for å komme høyt opp på trefflistene fort vil straffe seg. Mange forsøker for eksempel å bruke utpregede nøkkelord, mange og gjentagende ganger på en webside i håp om at søkemotorene skal tro at artikkelen i stor grad handler om søkeordet og derfor er “viktig”.

Fornuftig bruk av nøkkelord er en viktig forutsetning for å skrive godt, men overdreven bruk kan resultere i en stil som virker kunstig og hakkete. I tillegg vil trikset sannsynligvis avsløres av intelligente søkemotorer som støy. Resultatet kan bli lavere ranking og mindre tilgjengelighet.

Skriv naturlig
Løsningen er å skrive naturlig. Bruk et språk som flyter og erstatt nøkkelord tidvis med synonymer. Søkemotorene vil i stadig større grad hente frem websider der innholdet er skrevet på en naturlig og forståelig måte.

Står nøkkelordene i en naturlig sammenheng? Virker bruken mellomtitlene fornuftige? Er bildetekst og overskrift fornuftig? Er teksten naturlig eller virker den tilgjort?

Igjen ser vi at søkemotoroptimalisering først og fremst handler om å skrive gode tekster som leseren finner attraktive.

Skrivetips
Her er noen tips for å skrive i en naturlig tone fra den amerikanske skribenten Karon Thackston. Hun står bak boken “How To Increase Keyword Saturation (Without Destroying the Flow of Your Copy)”.

  • Varier dine nøkkelord. Bruk synonymer og varier språket. Selv om du skriver om BMW så kan du krydre med synonymer som “det tyske bilmerket” osv.
  • Les teksten høyt. Når du leser teksten høyt er det lettere å avgjøre om det flyter eller ikke. Hvis du føler at setningene blir vanskelige og kompliserte så rediger dem ned. Enkle, forståelige setninger er viktig.
  • Bryt opp nøkkelord eller fraser. Hent frem nøkkelord eller viktige fraser og lag fullstendige setninger som gir mening. Hvis vi skal bruke frasen “eiendom sentrum oslo” så setter vi ordene sammen i en setning. “På jakt etter eiendom i Oslo? Besøk våre lokaler i sentrum.”

For mer informasjon:

Fakta om Latent semantisk indeksering:
Vanlige nøkkelordsøk har en tilnærming til en dokumentsamling basert på en av/på-regel: Enten inneholder et dokument et gitt ord, eller så gjør det det ikke.
Latent semantisk indeksering tar et viktig steg videre. I tillegg til å finne ut hvilke nøkkelord et dokument inneholder, utforsker metoden dokumentsamlingen som en helhet, for å se hvilke andre dokumenter som inneholder noen av de samme ordene.
Kilde: Autodog.no

Søkemotoroptimalisering for webredaktører

Google er verdens største robotsøk både i bruk og omfang med sine tre milliarder oppindekserte sider.

Søkemotoroptimalisering handler mer om godt skrevet innhold enn avansert teknikk. Her er noen skrivetips for å komme høyt opp på trefflisten til Google.

Det blir stadig viktigere å sikre at nettsidene kommer langt frem på søk som Google og Alltheweb. Som vi skal vise under er det mye som kan gjøres før du setter teknikerne i sving med å tilpasse kode. Det interessante er at gode råd for å skrive seg opp på søkemotorene i all hovedsak sammenfaller med kjøreregler for god nettskriving.

Bruk nøkkelord i titler
Lag titler på artiklene som er meningsfulle og som inneholder relevante nøkkelord. Det er viktig å bruke ord og uttrykk som er naturlig del av dagligtale. Benytt ord og utrykk som leserne bruker og forstår. Sørg for at tittelen vises i title-feltet i html slik at det vises i den øverste baren på nettleseren.

La oss ta ett eksempel: Dette nettstedet heter “nettskriving.no”. Når vi kom opp med navnet til boken “God nettskriving” så var ordet ‘nettskriving’ et passende valg ettersom det er en vri på ‘rettskriving’.

Men ut i fra et søkemotorsynspunkt er det sannsynligvis et dårlig navn ettersom nettskriving på ingen måte er innarbeidet i det norske språk. Personer som søker etter informasjon om skriving på web vil sannsynligvis søke på “skrive for web” eller liknende.

For å kompensere for dette bør vi derfor lage artikler med relevante søkeord som “skrive for web” i tittelfeltet.

Skriv med synkende viktighet
Sørg for at viktige søkeord kommer så høyt opp i teksten som mulig. Skriver du en sak om bilen BMW eller Mercedes er det ingen grunn til å gjemme bort bilmerkene i brødteksten. Trekk de frem i tittel og ingress. Det gjør saken lettere tilgjengelig for brukeren og mer optimalisert for søkemotorene.

Søkemotorene tar høyde for at vi skriver etter den omvendte pyramide – det viktigste først – og vekter innholdet avhengig av hvor høyt det er plassert på siden. Artikler som har BMW langt ned på siden vil vektes lavere på en treffside enn artikler der BMW er plassert i tittelfeltet og som overskrift.

Produser kvalitetsinnhold
Den viktigste faktoren for å komme høyt opp på søkemotorene er å levere kvalitetsinnhold som brukerne setter pris på. Hvis du lykkes med å lage innhold som er til hjelp og glede er sjansen stor for at brukeren også vil lenke tilbake til ditt nettsted.

Antall nettsteder som lenker til deg er en viktig faktor for å komme høyt opp på blant annet Googles Pagerank-system. Videre er det også viktig at de nettstedene som peker til deg også er viktige og oppleves som viktige av Google .

Lenk opp nøkkelord i teksten
Når du lenker opp tekst er det en fordel at du lenker opp søkeord som er relevante. Nøkkelord i lenketekst har høyere relevans enn nøkkelord i ordinær tekst. Unngå derfor lenker av typen: For mer om skriving og redigering for web trykk her. Skriv heller: Her finner du mer informasjon om skriving og redigering for web.

Pek til dine konkurrenter
Svært få firmaer finner det naturlig å lenke til konkurrenter, men dette øker sjansen til å stige på Googles Pagerank-system. Desto flere relaterte firmaer, selskaper og nettsteder du lenker til desto bedre er det. Det samme gjelder selvfølgelig hvis de lenker til deg.

Ta et søk på Google med frasene “related: www.mittnettsted.no” for å finne hvilke selskaper dette gjelder. Ta kontakt og sørg for en gjensidig avtale om at de lenker til deg mot at du lenker til dem.

Tipsene over er i all hovedsak allmenngyldige for de største søkemotorene, men søkemotoroptimalisering er på ingen måte en eksakt vitenskap.

For det første bruker de forskjellige søkemotorene varierende metoder for sitt rankingsystem og vekter elementene med varierende grad av viktighet. I tillegg blir det eksakte grunnlaget for rankingen sett på som en forretningshemmelighet. Google endrer til stadig algoritmen bak sitt rangeringssystem for å unngå manipulasjon.

Mer informasjon om søkemotoroptimalisering:

Fakta om Pagerank
Googles Pagerank-system bygger på et system der antall lenker og lenkestrukturen avgjør en nettsides verdi. Kort fortalt, tolker Google en lenke fra side A til B som en stemme, avgitt av side A på side B. Nettsidene som avgir stemmer blir også analysert. Stemmer som blir avgitt av sider som blir sett på som “viktige” veier mer og hjelper dermed til å gjøre andre sider “viktige”.