Viser arkivet for stikkord blogg

Forslag til reglar for debattforum

Troll i arbeid

Når Mediebruket har halde førelesingar om bruk av sosiale medier for organisasjonar og bedrifter får eg ofte spørsmål om korleis dei bør moderere kommentarar som kjem på f.eks. bedriftsblogg. Mitt svar er at det lettaste er å lage synlege retningsliner på forumet/bloggen, slik at når nokon går over streken så kan de vise til brot på reglane. Det er god skikk å skrive f.eks.:

“Kommentaren er fjerna fordi den er i strid med retningslinene våre”, gjerne med link til reglane.

Her er framlegg på reglar som kan tilpassast etter behov (eg testa dei ut då eg var nettredaktør i Firda, og dei fungerte for meg):

Først kan du skrive noko om eventuelle captcha, eller at innlegg med eit visst antal lenkjer eller visse ord blir halde attende automatisk for moderering (dersom du har slik funksjon), eller t.d. at den som kommenterer må få godkjent ein kommentar før det er fritt fram utan førehandsmoderering.

Nyheitsmedier o.l. kan også ta med ei setning om:

Innlegg og svar på XXX.no representerer ikkje på nokon måte synet til XXX.

Deretter kan teksten vere f.eks.:

Du som skriv kommentar på XXX.no er forplikta til å diskutere saka, og ikkje å diskutere personen som eventuelt har skrive innlegget du vil svare på.
bq. Det er ikkje lov å skrive innlegg under falskt namn, men det er lov å bruke kallenamn (nick).

Skriv mest mogleg sakleg.

Innlegg som vert oppfatta som trakasserande, og som krenkjer privatlivets fred, namngjer privatpersonar eller omtalar grupper på bakgrunn av livssyn, nasjonalitet, utsjånad, rase eller privatliv på ein slik måte at dei kan kjenne seg truga eller uthengde, vil ikkje bli aksepterte.

XXX.no tillet ikkje innlegg som bryt med norsk lov ved at dei inneheld tekst, peikar til, eller bilete av noko som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkjande, rasistisk, trugande, obskønt, pornografisk, eller på andre måtar i strid med norske lover. IP-adressa til innsendaren blir logga, og ved alvorlege overtramp kan tilhøva bli melde.bq. Kvar brukar har eit sjølvstendig strafferettsleg ansvar for innlegget sitt. Andre brukarar kan klage på innlegg dei meiner bryt med desse reglane, anten ved å klikke på “Klag på dette innlegget”, eller ved å sende e-post til: webmaster@XXX.no. Den som til ei kvar tid har moderatoransvar vurderer om klagen skal takast til følgje.

Trolling vert ikkje akseptert. Moderatorane kan definere det som trolling når ein brukar gjentekne gonger prøver å avspore debattar, medvite uroar diskusjonen med unødige spørsmål som har opplagte svar, prøver å setje andre brukarar opp mot kvarandre, og/eller skriv innlegg som utelukkande har til føremål å provosere andre brukarar. Viss moderatorane meiner at ein brukar skadar debattrådane meir enn vedkomande gagnar dei, så er moderator i sin fulle rett til å åtvare brukaren, fjerne rettigheiter og evt. utestenge brukaren. Målet med denne regelen er å verne om debattflyten i forumet og måten fleirtalet av brukarane ønskjer å nytte det på.

XXX.no har til ei kvar tid rett til, også på eige initiativ, å redigere eller fjerne innlegg som moderator meiner er i strid med desse retningslinene, eller å stenge ute brukarar som gjentekne gonger bryt reglane for desse sidene.

Med desse reglane bør det vere forholdsvis enkelt å halde nettsidene nokolunde reine for dei verste kommentarane. Men ikkje fjern innlegg berre fordi du er usamd, eller oppfattar eventuell kritikk som urettferdig. Hugs at poenget med å opne for kommentarar og debatt er å få tilbakemeldingar. Dersom du modererer for strengt er det til slutt ingen som gidd skrive kommentarar.

Eit anna råd er å skrive kommentarar sjølv, der du takkar dei som kjem med konstruktive innspel, og ignorerer dei som berre er ute etter å lage bråk.

Ver raus! Lykke til.

Innspel blir motteke med takk!

Sjå også mitt tidlegare innlegg:
Ulike typar vertskap på sosiale medier.

(Foto: Betsy Devine)

Har du eksempler på smart markedsføring i sosiale medier?

Effektiv markedsføring

Jeg skal holde foredrag om Effektiv markedsføring i sosiale medier på Webdagene. Poenget er å vise hvordan du kan skape interesse og brukerlojalitet rundt egne produkter på Twitter, Facebook og her i Origo.

Jeg kommer til å bruke min egen bok Effektiv nettskriving som case, men ønsker også innspill på andre gode eksempler.

Har dere eksempler fra Norge eller utland som bruker sosiale medier i markedsføringen så ønsker jeg å vite om det. Det kan være hva som helst – må ikke være bøker.

Litt mer om hva jeg skal prate om i foredraget:

  • Nøkkelfaktorer for å involvere og engasjere målgruppen
  • Hva som virkelig ikke fungerer i sosiale medier
  • En stegforsteg-gjennomgang av hvordan du får maks effekt ut av sosiale medier
  • Hvordan sette brukerinvolvering i system. Organisering av prosessen
  • Hvilke sosiale medier som funker best til hva?

Men som sagt: Jeg vil gjerne ha innspill på eksempler på effektiv markedsføring i sosiale medier? Jeg kjenner en del eksempler selv, men vet at dere helt sikkert har mange jeg ikke kjenner. Tar også gjerne en setning om hvorfor de er flinke.

Hvordan skrive sosialt?

BloggCamp

Skriver du en blogg eller driver et diskusjonsforum skal du tenke innhold som er dialogdrevet, uformelt og direkte. Det handler om å vise personlighet og karakter. Tekst skal formidle menneskelige egenskaper.

Her kommer noen tips til hvordan du ved teksten kan dyrke frem gode nettsteder med personlighet. Tipsene er i all hovedsak de samme som jeg presenterte på Bloggcamp 09 i Kristiansand.

  1. Vær autentisk. Med Google, Facebook og all annen informasjon tilgjengelig: Det nytter ikke å gjøre seg til. Vis deg frem som den du er. Tekstene du skriver er starten på et forhold. By på deg selv, vis frem dine sterke sider og konfronter dine svake.
  2. Fjern markedspjatt. Skriv aldri skrytetekster der du forteller hvor strålende flink du eller bedriften er. Finner du det nødvendig å skrive at produktet er «verdens beste», så er det aldri det. Ta brukerne på alvor og gi informasjon som er relevant og nøktern.
  3. Vær engasjert. Sørg for at innholdet ditt får personlighet. Gi det farge og karakter. Det er forbausende lett å skille seg litt ut bare du tør å engasjere deg og by på deg selv. Flyselskapet Virgin Atlantic introduserer alle på nettsidene sine med meldingen: «Hello gorgeous».
  4. Vær høflig. Husk at brukerne ikke kjenner deg fra før. Selv om du kan være uformell og muntlig, så er det viktig at du er høflig. Du skal hilse, si «velkommen» når brukeren kommer og «takk for besøket» når de forlater nettstedet.
  5. Ta brukerne på alvor. Lær av brukerne. De sitter på en unik kompetanse og er en unik ressurs for innholdsarbeidet. Involver brukerne, og de blir dedikerte følgesvenner.
  6. Lenk naturlig. Lenker er webmediets byggesteiner. Lenk de ordene som er mest konkrete i forhold til målsiden og gir mest relevans.
  7. Skriv som om det betyr noe. Skriv som om det er betalende lesere som er i ferd med å si opp abonnementet, er tipset fra Dennis Mahoney i artikkelen How to Write a Better Weblog

Se også presentasjonen om Sosial nettskriving fra Bloggcamp

Les også:

Lær mer om sosial nettskriving i boken Effektiv nettskriving

Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn

Folkekokkene

I en tid der alle skal lage betablogger, Rema 1000 lager nettsamfunn og statsministeren er på Twitter er det kanskje på tide å stoppe opp og tenke litt. Trenger vi alle en blogg og er vi rustet til å håndtere sosiale medier?

Store deler av webnorge fintenker for tiden på hvordan de kan bruke sosiale tjenester på sitt eget nettsted. Ingenting galt med det. Sosiale medier gir spennende muligheter.

NRKbeta følger tidsånden med et innlegg idag der premisset er at vi alle skal gjøre som de: lage en transparent betablogg der vi lar brukerne slippe til på baksiden av organisasjonen.

La oss først ta NRKbeta: Jeg er kjempeimponert over hva de har fått til og har brukt de som en skryteeksempel i Effektiv nettskriving på hvordan en stor statsbedrift kan lykkes med bruk av sosiale medier.

Don’t belive the hype
Men: Jeg er ikke sikker på om alle er like godt rustet til å sette opp en blogg som NRKbeta. Og ikke minst er jeg livredd for at dette skal bli en motegreie vi gjør uten å tenke hardt rundt hvilken verdi en slik tjeneste faktisk gir. Problemet er at svært få innser hvor vanvittig mye arbeid det er å bygge opp sosiale tjenester. Og da prater jeg ikke om teknisk utvikling, men sosial røkting.

I noen måneder har jeg med et halvt øye fulgt tjenesten Folkekokkene, Rema 1000s brukerskapte kokketjeneste. Her kan du legge ut egne oppskrifter, diskutere mat med andre, knytte deg opp mot venner osv. I skrivende stund har tjenesten 1800 registrerte medlemmer. Uvisst hvor mange av dem som er aktive. Det virker ganske blodfattig.

Nå kjenner ikke jeg grunnideen, men enten har Rema 1000 is i magen og står løpet ut. Kanskje det blir en suksess, men magefølelsen min sier noe annet. Jeg mistenker at de undervurderer det menneskelige aspektet.

Kritisk med vertskap
En blogg, et forum eller et nettsamfunn må gro sakte og røktes. Det nytter ikke bare å aktivere knappen “add community” i publiseringssystemet. Utviklingen av sosiale tjenester må skje gradvis. Det krever mennesker med gode kommunikasjonsevner til å sette tonen og starte samtalen.

En av de mest undervurderte faktorene ved etablering av sosiale tjenester er behovet for et såkalt vertskap. Enten det er en blogg eller nettsamfunn, så er det nødvendig at noen står i døra og hilser gjestene velkommen.

The most difficult part is not the technology but actually getting the people to behave well. When first starting the community the Flickr team were spending nearly 24 hours online greeting each individual user, introducing them to each other and cultivating the community.

Sitatet er fra Caterina Fake, som var sentral i oppstarten av Flickr. I et intervju med magasinet .Net forteller Flickr-gründeren om hvor mye hardt arbeid som ligger bak fotodelings-tjenesten.

Det må være mennesker bak
Det vi fortsatt undervurderer er altså det sosiale aspektet ved slike tjenester. Vi tenker fortsatt teknisk rammeverk, utvikling og så får brukerne stå for innholdet. Det skal jo tross alt være brukerskapt!

All erfaring tilsier at en slik tilnærming går på trynet. Sosiale tjenester må røktes, spire og gro med utgangspunkt i dedikerte mennesker som lager tjenesten.

Prøv gjerne, men for all del sett på nok mennesker. Hvis ikke så tryner du.

Til slutt noen suksesshistorier vi kanskje kan lære av:

- Kjendis ruler over ung

Twingly

Det er ikke noe nytt at journalister skriver saker med like mange hull som Windows XP. Det nye er at bloggerne patcher hullene og lager en SP1 sånn at saken blir forståelig. Sjekk denne klumsete saken i Dagbladet om Helena Bonham Carter, som mistet fire familiemedlemmer i en ulykke

14 år gamle Marcus Egerton-Warburton, sønn av Helena Bonham Carters søskenbarn, var den yngste av de omkomne, ifølge BBC News. Thabazimbi, Sør-Afrika. Også 14-åringens bestemor, ste-bestefar og tante døde etter at en minibuss de var på safari med, kom ut av kontroll som følge av at et dekk eksploderrte.

Familierelasjonene er vel heller tåkelagt enn klarlagt av journalisten. Da hjelper motetjenesten Twingly som henter frem blogginnlegg fra Fr. Martinsen om samme sak. Det kule er hvordan:

  1. Hun lager strikk-og-hyssing-illustrasjon på tegneblokk som funker 10 ganger bedre enn Dagblad-teksten.
  2. Enda bedre er hennes egen forklaring på hvordan Dagblad-journalisten roter til.

De har rotet med journalistreglene. Vanligvis skal slike artikler skrives ut fra hvem det er mest synd på, og det er vanligvis den yngste.

Så de har tenkt riktig et stykke på vei. Men de glemte seg helt bort, for kjendis ruler over ung og det er Helena Bonham Carter som er kjernen og da må familierelasjonene settes opp med henne i midten såklart.

Hun har selvfølgelig helt rett: “Kjendis ruler over ung”

Hvem blir avslørt - The Stig eller journalisten?

The Stig i aksjon

Sikkert flere enn meg som ser Top Gear og synes det er gøy med avsløringer om hvem The Stig er. Morsomt er det også når leserne tar saken fra journalisten og beriker med bakgrunn og fakta. Sjekk saken The Stig avslørt? og les kommentarene i bunn.

Går kommentarene i denne saken på bekostning av journalistens troverdighet? Kanskje, men jeg er likevel 100 prosent sikker på at jeg liker det journalistiske produktet enda bedre når leserne utdyper. Spørsmålet er likevel om artikkelen burde vært skrevet på en annen måte og isåfall hvordan?

PS! Leseren Joachim har forøvrig den mest useriøse, men udiskutabelt beste meldingen i saken:

Ut fra hjelmen så er det bare en person som kan være the Stig. Det er Lommemannen, så fremover må de nok skaffe en erstatter.

Outing om nettdebatter

Debatten om Bjørnebye og etterredigering i nettmediene handler egentlig om mediene skal videreformidle udokumenterte rykter som spres på nett.

Husket i bakhodet What Journalists Can Learn From Bloggers fra webnestoren Steve Outing som tar opp samme problemstilling, med en svært kjettersk vri.

“It’s impossible to maintain privileged information” in an environment where anyone can instantly publish leaked information to a potential worldwide audience on the Web, she says.

Steve Outing er ingen tulling og har lang fartstid fra webjournalistikkens høyborg, Poynter Institute (fyren står blant annet bak Eyetrack III ). Poenget hans er at det nytter ikke for journalister å leke portvakter når hvem som helst kan bli bloggere eller debattere på debattforumer og nettsamfunn. Vi må derfor behandle ryktene journalistisk.

Let readers decide for themselves whether it’s useful information, in other words, but be transparent in explaining where you got it and how much of it you’ve confirmed. Respect the intelligence of the audience, this argument goes, and don’t try to play nanny by deciding what you will and will not publish without audience input.

Interessente poenger som er verdt litt fintenking når hylekoret har lagt seg selv om prinsippet helt åpenbart er problematisk. Kan lett se for meg en overdose “Jeg er ikke homofil”-journalistikk. Sjekk forøvrig Dagbladets innlegg Skremselspropaganda mot nettdebatt idag der de forsøker å snu debatten.

Som et apropos: jeg fikk servert Bjørnebye-ryktene fra kompis før Agderposten skrev om de.

Norske bloggere

Siden Pål har spurt om surfelisten til folk, og jeg umiddelbart ser at noe mangler i de listene som har vært servert til nå, rekker jeg hånden opp for å høre om følgende: Har du et tips til en eller flere norske bloggere som er bra? Enten for innholdet de serverer, eller måten de gjør det på.

Kjøreregler for blogg-skriving

Skal vi skrive annerledes når vi blogger enn i andre webtekster? Her kommer noen tips til hvordan du skriver en god blogg.

Å skrive i en blogg er egentlig ganske enkelt. De grunnleggende kjørereglene er de samme som i god nettskriving: Skriv engasjerende, faktaorientert, tydelig, kort og presist. Det er likevel noen vesentlige forskjeller mellom for eksempel en tradisjonell nyhetssak kontra et blogginnlegg:

  • Et godt innlegg skal fungere som starten på en samtale. Som bloggskribent er du mer en tilrettelegger for diskusjon enn nødvendigvis den som vet alt.
  • Vær personlig. Del av deg selv, fortell om dine erfaringer og sørg for at brukeren blir kjent med deg.
  • Sørg for at innholdet er mest mulig gjennomsiktig og etterprøvbart. Del kildene dine, legg til kontekst, fortell om arbeidsmetoder og ikke vær redd for å fortelle om tidligere feil.

Den personlige måten å henvende seg til brukeren er ofte det i mest øyenfallende ved en blogg. Blogg, som er en sammentrekning av ordet, weblog, er mest av alt en dagbok der en skribent kan dele sin kunnskap, erfaringer og interesser. Den løsslupne stilen er også noe av grunnen til at journalister ofte er de mest ivrige bloggerne. Bloggen gir dem et handlingsrom utenfor redaksjonen der i større grad kan leke seg og slippe seg fri fra tradisjonelle journalistiske tvangstrøyer.

Her er noen grunnleggende kjøreregler for hva du bør tenke på før du skriver i bloggen din:

  • Vær tydelig. Si klart fra hva du mener, ikke pakk inn meningene dine i verbal ull.
  • Lenk til kildene dine. En ting som skiller bloggere fra journalister er hyppig bruk av lenker. Lenk til andre artikler, andre bloggere, produkter og andre nettsider. Lenk alltid til informasjon som gir bakgrunnsinformasjon eller kontekst til innlegget.
  • Skriv gode titler. Mange bruker såkalte Newsreadere/RSS-lesere for å oppdatere seg på hva som skjer i bloggen. Gode titler er derfor avgjørende for å skille seg ut fra konkurrentene. Dytt gjerne inn et verb i tittelen, men styr unna den klassiske nyhetsstilen med “truer”, “raser” osv. Spar de hissige verbene til nyhetssakene.
  • Skriv som om det betyr noe. “Uansett publikum bør du skrive som om leserne er betalende leser som er i ferd med å si opp abonnementet”, er tipset fra Dennis Mahoney på nettstedet A List Apart.
  • Legg inn luft. Sørg for at teksten får puste med hyppige avsnitt.
  • Bruk fet skrift eller lenker for å fremheve ord og uttrykk.
  • Ikke vær redd for å stå frem med meninger.

Kilder til mer informasjon:

Poynter.org: What Journalists Can Learn From Bloggers
Wikipedia: Blogg