Ove Dalen

På seminaret 4 steg til suksess på web neste torsdag (27/8) skal jeg holde en workshop om “Smidig innhold”. Vi skal se på hvordan vi ved hjelp av smidige metoder kan sikre at webredaksjonen leverer kvalitetsinnhold – ikke bare i prosjektet, men på en dagtildag-basis.

Mye av min prat kommer til å handle om samhandling, samskriving og hvordan sammen lage godt innhold. Her tror jeg mange tryner i myra ettersom det veldig sjelden eksisterer en kollektiv bevissthet rundt hva som er godt innhold og hvordan jobbe det frem.

Min erfaring er at webredaksjonene sliter med blant annet følgende:

• Manglende kollektiv bevissthet rundt kvalitet
• Skriver på hver sin tue – ikke i samme lokale
• Prater for lite sammen
• For få dedikerte skriveressurser
• Lite etterprøving av innhold basert på statistikk og analyse

Her kan smidig, og da Scrum som kjenner best, lære oss mye. Smidig er en utviklingsfilosofi, blant annet brukt i programvareutvikling, som skal løse de samme problemstillingene for de som programmerer.

Men Scrum og smidig er ukjent materie for mange av oss som ikke koder. Jeg tenkte derfor å gi dere en mulighet til å lese dere opp litt på smidig i forkant. Det gjør diskusjonene enklere i workshoppen.

Her er tre lenker som kan hjelpe dere videre:

• Agile software development – Wikipedia
• The agile manifesto
• Hva er egentlig scrum?

Smidig og Scrum er såvidt jeg vet ikke brukt i særlig grad systematisk for de som jobber med innhold. Det betyr ikke at det ikke er gjort, men siden ingen har dokumenterte erfaringer driver vi litt nybrottsarbeid.

Egne erfaringer
Jeg har ingen case, men kommer til å prate om erfaring fra egen bedrift. I Origo – den gang vi var et innholdsbyrå – hadde vi en veldig klar kollektiv bevissthet rundt hva som var godt innhold. Det resulterte i at jeg hele tiden kunne levere fra meg en sak til Espen, Kathrine og Pål og forvente at den ble bedre. Hvis det var gjort fem rettelser eller endringer så visste jeg at fire av dem var til det bedre. Ergo så kranglet jeg heller ikke på den siste.

Hvorfor hadde vi denne kollektive bevisstheten? Jo, fordi vi – hvertfall de første årene – kjørte verksteder hver uke der vi diskuterte saker vi hadde skrevet. I tillegg diskuterte vi faglige problemstillinger hver dag i skrivearbeidet. Og vi diskuterte ansikt til ansikt – sendte ikke bare mailer.

Dette er i praksis veldig mye av det samme som smidig forfekter.

Mer informasjon om seminaret:

• 4 steg til suksess på web
• Brukernes diktatur

Bård Vegar Solhjell

Hadde en fin prat med kunnskapsministeren idag om Twitter og sosiale medier. Anledningen var en sak i regi av VG om hvilke politikere som er flinke på Twitter og hvorfor.

Bård Vegar Solhjell er uten tvil best i klassen – hvertfall av topp-politikerne – og den som har levert best over tid, noe jeg også konkluderer med i VG-artikkelen. Foreløpig ingen bomber – dette vet alle som leser litt aviser og/eller er på Twitter.

Det som derimot er mer interessant er hvordan Bård Vegar forklarte sin suksess på Twitter. På direkte spørsmål om det lå noen strategi bak – et poeng jeg stresset når jeg ble intervjuet av VG – svarte han: – Nei, egentlig ikke.

Og det er litt morsomt. Jeg og sikkert mange andre som prater mye om kommunikasjon maser hele tiden om mål, strategi og viktigheten av å vite hva vi vil. Bård Vegar fortalte at han riktignok lenge har vært opptatt av sosiale medier, men hans Twitter-bruk er ikke et resultat av fintenking på bakrommet i SV.

Lett å komme i kontakt med folk
Derimot trodde han kanskje at hans personlighet passet godt til Twitter ettersom han var søkende, opptatt av å prate med folk og å lytte. Det høres ut som noe enhver politiker kan si, men jeg tror virkelig mannen. Rett og slett fordi jeg ser det er slik han bruker Twitter. Og som han sa: – Jeg skjønte veldig fort at Twitter var et perfekt medium for å komme i kontakt med folk.

Det er selvfølgelig også helt logisk. Twitter og andre sosiale medier er ikke noe du kan lese deg til. Det er noe du må delta i og oppleve selv for å lære. Og vi lærer mens vi bruker – hele tiden. Og enda mer logisk: Hva er det politikere bør og skal gjøre? Jo, prate med folk – lytte til hva de mener og sier.

Prøve og feile
Antagelig er det slik at noen tar sosiale medier lettere enn andre, men det handler også om vilje til å prøve og lære samt feile.

På sistnevnte setter vi kanskje terskelen vel høyt for politikere. Når Jonas Gahr Støre får tyn i VG fordi han lenket feil i sin andre dag på Twitter: så blir det for dumt. Det blir egentlig for dumt uansett. Alle som sjekker sin egen egen twitter-logg de først ukene vet det kan være pinlig og trivielt. Men når politikere har brukt Twitter i fem måneder og fortsatt bare prater om vær og vind så er det grunn til å rope varsko.

PS! Hvor dumt er det å møte kunnskapsministeren uten å gi han et eksemplar av min egen bok Effektiv nettskriving ? Veldig, veldig dumt – mannen er jo sjef for pensumlistene i hele landet! Sender i posten @bardvegar

Les også:

• Hvordan skrive sosialt?
• Hvorfor skal Jens være sosial?
• Derfor trenger ikke alle et nettsamfunn
• VG: Jens og Siv er kjedelige på Twitter

Fire unge netthoder

Som sikkert noen allerede har fått med seg: Jeg skifter jobb og begynner i Netlife Research 1. oktober. Ser veldig frem til det – samtidig er det også litt trist. Jeg sier farvel til tre jobbkjærester: Espen, Kathrine og Pål som jeg alle har jobbet med siden midten av 90-tallet.

Espen har jeg faktisk delt kontor med sammenhengende siden ’96. Kathrine og Pål har hatt små sidesprang i andre bedrifter, men samlet har vi tilbragt veldig mye tid sammen.

Kjipt. Jeg kommer til å savne. Skal ikke bli for nostalgisk, men de folka er verdt gull.

Hvorfor skifte jobb?
Jeg har lyst til å jobbe mer med innhold igjen. I A-pressen har jeg jobbet som prosjektleder/forretningsutvikler med utvikling og gjennomføring av webkonsepter. Det har gitt meg masse spennende erfaring i forhold til webutvikling, men jeg har paradoksalt nok jobbet mindre med innholdet enn tidligere.

Det var først etter utgivelsen av Effektiv nettskriving at jeg merket savnet. Jeg ønsker å jobbe mer med innhold igjen – og da gjennom å kurse, coache og dele av min erfaring. I praksis det samme som jeg gjorde i Origo fra 2002 til 2006.

Hvorfor så Netlife Research?
Strengt tatt tre grunner til at det ble Netlife Research: De har et ekspertmiljø på web som er unikt – i tillegg kjenner jeg mange folk der allerede, noen veldig godt som Are Halland og Eirik Hafver Rønjum. Og ikke minst: jeg ser et knallpotensiale for Netlife på innholdssiden – spesielt med samarbeidet de har med Gerry McGovern.

Jeg vet at innholdskompetansen jeg sitter på er unik – den passer også veldig bra i forhold til det Netlife jobber med. Med utgangspunkt i brukersentrert design har vi begge utviklet webløsninger – men fra forskjellige innfallsvinkler. Netlife med fokus på brukertesting, informasjonsarkitektur og design. Jeg med innholdskonsepter, opplæring og utvikling av tekster. Vi har også samarbeidet i flere sammenhenger og arrangerte Webdagene sammen i 2006.

Hva gjør Netlife på innholdssiden idag?
Gjennom samarbeidet med Gerry McGovern kjører Netlife blant annet Customer Carewords-prosjekter. Customer Carewords er en innholdsdrevet modell for utvikling av nettsteder som tar utgangspunkt i brukeroppgaver. Det lille jeg har sett av konseptet virker veldig imponerende. Netlife kjører også rådgiving rundt innholdsstrategi og innholdsutvikling.

Hva skal jeg så gjøre i Netlife?
Jeg skal jobbe med innhold og da først og fremst gjennom rådgiving, coaching og kurs. Min jobb er å få nye og eksisterende kunder av Netlife til å bli enda bedre på innholdssiden.

Det innebærer både å hjelpe dem strategisk samt praktisk med å få ansatte til å skrive bedre tekster. Målet er å bli det beste ekspertmiljøet på innholdsstrategi og innholdsutvikling i Norge.

Og selv om jeg mister tre jobbkjærester så hooker jeg snart opp med en gammel flamme. Are var nettjournalist i Origo fra 1995-1997. Nå er han informasjonsarkitekt i Netlife. Jeg vet vi får fyr på gamle gnister – vi har allerede samarbeidet om diverse arrangementer og lagd morro sammen.