Nettskriving

Sliter du med kompliserte tekster som ingen skjønner noe av? Vi gir deg noen tips til hvordan du kan gjøre det vanskelige mer forståelig.

Eksperter har en tendens til å skjule seg bak sjargong, faguttrykk og et unødvendig vanskelig språk. Resultatet er ofte tekster som er ugjennomtrengelige. Paradokset er at vi sjelden kritiserer kompliserte tekster ettersom vi er redd for å vise at vi ikke forstår.

I praksis bør det være omvendt. Det er skribenten som er skyldig hvis vi som lesere ikke skjønner. Vi må derfor tilpasse oss målgruppens behov.

Her kommer noen tips til hvordan vi kan gjøre kompliserte tekster litt mer forståelige:

Sett punktum
Lag korte setninger og sett punktum der du føler for en pause. Kompliserte tekster har en tendens til å bli enda vanskeligere på grunn av setninger som aldri slutter. Det ødelegger lesbarheten og gjør teksten enda vanskeligere å forstå. Tenk en tanke per setning. Les setningen gjerne høyt.

Setningen under kunne med fordel vært brutt opp i flere med punktum.

Melding om eierskifte med original underskrift fra tidligere og ny eier, fortrinnsvis gitt på vognkortets meldingsdel eller en salgsmelding (“Melding om kjøretøy som skifter eier”/ “Melding om køyretøy som skiftar eigar”) (se link nederst på siden), leveres/sendes en av Statens vegvesens trafikkstasjoner senest 3 dager etter eierskiftet.

Det viktigste først
Prinsippet om det viktigste først gjelder ikke bare for artikkelen. Det gjelder også i selve setningen. Start alltid setningen med de viktigste ordene først – ikke det kjedeligste, som under:

I henhold til vedtak fattet i Universitetsstyret 11.05.2006, er senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Vi kan lett skrive om:

Senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er fra og med 01.08.2008 organisatorisk en del av institutt for privatrett.

Strengt tatt behøver ikke “I henhold til vedtak” engang være med. Hvis det er tvingende nødvendig så ta det med etter vi forklarer hva som faktisk har skjedd.

Aktiviser språket
Spesielt akademiske- og offentlige tekster innholder ofte et passivt språk. Et aktivt språk er lettlest – passivt språk er tungt og vanskelig å lese. Det er ofte vanskelig å vite hvem som gjør hva. Her kommer noen eksempler:

Saken skal underlegges vår vurdering – skriv heller: Vi skal vurdere saken

Vedtaket kan påklages – skriv heller: Du kan klage på vedtaket

Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva. En fordel med aktive setninger er at de som regel også blir kortere.

Grupper teksten i logiske blokker
Sørg for at avsnitt blir inndelt i logiske blokker. Grupper artikkelen i undertemaer. Det gjør teksten enklere å skanne og lettere å lese. Tenk en tanke per setning – ett tema per avsnitt.

Se eksempel fra Toll.no på tekst som er inndelt i logiske undertemaer: Årsavgift på motorkjøretøy

Unngå paranteser og skråstrek
Tekster som brytes opp av paranteser og stråstreker blir ofte unødvendig vanskelige å lese. Spesielt juridiske tekster har en tendens til å bli omstendelige ettersom de gjerne skal være 100 prosent korrekte:

…eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer…

Styr unna sjargong
Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i. Ta det aldri for gitt at “alle” skjønner fagterminiologi. Her kommer et eksempel:

Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet

I dette tilfellet betyr “tilståes” å bevilge. For de fleste vil ordet “tilstå” ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umidelbart alle skjønner så forklar gjerne – med innskutte setninger – som i dette tilfellet:

Fedrekvote (tidligere kjent som pappapermisjon)

Forsiktig med forkortelser
Mange forkortelser er enkle å skjønne. Men ikke alle forstår at iht. betyr “i henhold til”. Enkelte ganger kan det også bli for mange forkortelser på en gang. Teksten likner mer på programmeringskode enn en setning.

FTUene i de tre fylkene har drøftet felles trafikksikkerhets-problemstillinger i forhold til NTP, og gir følgende felles uttalelse:

Forkortelser bør i all hovedsak skrives helt ut. Hvis det er snakk om akronymer så skriv de helt ut første gang med forkortelsen i parantes. Deretter bare forkortelsen.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er det største av de tre instituttene som nå evalueres…NUPI arbeider også for økt opplysning og interesse for slike spørsmål.

Unikt kvalitetsinnhold er sannsynligvis den viktigste årsaken til høy ranking – både hos Google og blant leserne. Men hvordan lager du websider med linkverdig innhold?

De fleste er etterhvert enige om at det er godt innhold som er drivkraften bak besøk på nettstedet ditt. Men det holder ikke bare med aktivt språk, skannbare tekster og søkemotorvennlige lenker. Vi må fange leseren med interessent innhold. Spørsmålet er – hva kjennetegner fengende innhold og hvordan lager vi det?

Det finnes ingen entydig fasit. Det som er best i klassen innen en bransje kan være dårlig i en annen. Her kommer likevel noen ideer til hvordan du kan servere kvalitetsinnhold som skaper varige relasjoner.

Tenk informasjon som er unik
Server innhold som ingen andre har. Se på konkurrentene – hva er det de mangler og hva er det du som bruker savner. Alt behøver ikke være unikt, men det er en fordel hvis du serverer noe som ingen andre har. Unikt innhold, som ikke finnes andre steder, er den beste garantien for mer trafikk.

Unikt innhold koster tid, men bruk av tid er eneste vei å gå. Som webguru Seth Godin skriver i eboken Money for nothing

If you build a page and use almost no effort, rely on defaults, write as little as you can, find no original links and copy and paste text from Amazon, don’t be at all surprised if you don’t get any traffic. In a world of millions of choices, you don’t deserve any traffic, do you?

Poenget hans er: skal du skille deg ut koster det tid. Det er bra, fordi det skiller klint fra hvete. Det gjør det også vanskeligere å jukse seg til høye plasseringer på Google.

Sørg for at innholdet dekker brukerbehov
Det finnes strålende informasjon der ute som ikke er relevant for andre enn skribenten. De fleste er på nett fordi de ønsker å løse et problem. De jakter på informasjon, løsninger, kunnskap eller vil kjøpe et produkt eller møte andre mennesker. Som tilretteleggere av innhold må vi løse brukerens problem eller i det minste bidra til å løse det.

Lag websider som funker som endestasjoner
Lag websiden som gir svar på det viktigste innen et tema eller emne – på engelsk gjerne beskrevet som “onestoppages”. Det kan godt være store informasjonsmengder. Men unngå å bli for vid i tematikken – det er viktig å holde seg til ett tema. Husk også at en endestasjon ikke ekskluderer lenker videre – tvert imot. Lenker til andre nettsteder med relevant informasjon er bra – ikke dårlig.

Eskempel: Advokatforeningen har laget siden Advokatenhjelpderdeg.no som tilbyr juridisk hjelp til forbrukere. Sidene er skrevet av jurister, men for ikke-jurister og har en rekke utmerkede eksempler på Onstoppages. Se Skilsmisse skaper problemer med arv

Bruk ekspertkompetanse
Finn eksperter i egen organisasjon eller utenfor, som kan tilføre unik informasjon til nettsiden. Ekspertene kan skrive selv, de kan revidere hva du selv skriver eller fungere som intervjuobjekter.

Eksempel: De beste norske websidene om skatt på firmabil lages ikke av et forbrukernettsted, men Toyota Finans. Selskapet har en egen bilogskatt-seksjon på websidene. Seksjonen oppdateres av Jan Traaseth som jobber i selskapet. Suksessen skyldes ene og alene at ingen andre i Norge har mer peil på firmabilskatt enn Traaseth.

Server informasjonen i et ikke-kommersiellt format
Hvis du gir leseren inntrykk av at innholdet er der for å pushe dine egne produkter så har du tapt. Gi leseren genuin merverdi i form av ikke-kommersiell informasjon.

Husk også at godt innhold krever oppdaterte sider. Tidligere nevnte Seth Godin opererer med tre u’er for god innhold: Unique, usefull og updated. Skriver du strålende sider om firmabilskatten må sidene oppdateres i takt regelverket. Det gjør Toyota Finans.

Mer informasjon:

• Seth Godin – Money for Nothing (pdf)
• SEOMoz – Building a Traffic-Worthy Site

Gode historier kommer sjelden av seg selv. Vi gir deg noen tips til hvordan du sikrer en kontinuerlig flyt av godt innhold – selv på dager med skrivesperre.

Det er tider da vi oversvømmes av ideer og ikke rekker å lage saker av alt. Skriv ned overskuddsmaterialet i en notatblokk.

Nettsidene dine er avhengig av godt innhold, men enkelte ganger kan det være vrient å finne de gode historiene. Både nye og erfarne skribenter kan møte veggen når de jevnlig skal komme opp med nye saker.

Vi gir deg syv tips som kan gjøre det enklere for deg å oppdatere brukerne med kvalitetsinnhold:

1. Prat med kundeservice
Rutinemessig kontakt med de som prater med kundene i din virksomhet gir sannsynligvis en rekke konkrete ideer til aktuelle temaer. Still spørsmål om hva kundene spør etter og hva de henvender seg om.

Fritt ut og dann deg et bilde av hva slags type problemstillinger som kunden/brukeren har. Etter noen slike intervjuer kan du antagelig skrive full en hel notatblokk med ideer.

2. Overvåk relevante kilder
Nye ideer kommer gjerne opp når du leser aktuelt og relevant stoff. Etabler et nettbasert kildenett med webadresser som tar opp relevante emner og temaer i forhold til hva virksomheten du jobber i driver med. Erfaringsmessig er det slik at det å lese hva andre skriver om emner du selv jobber med i hverdagen bidrar til nye ideer.

3. Tenk sesong og årstid
Bruk sesong og årstid som bakteppe for ideene dine. Julen kan brukes til å gi noen gratis juletips. Er det påske og du jobber med forsikring kan det kanskje være fornuftig med tips for å unngå innbrudd i hjemmet. En kalender der du legger inn hendelser og sakstips til forskjellige årstider kan være et uvurderlig hjelpemiddel når du jobber med saker.

4. Bruk statistikken
Statistikken over nettsidene dine forteller lite om hva brukeren savner, men mye om hva brukeren liker. På oversikten over mest leste artikler vil du finne at det er utvalgte temaer som går igjen. Lag flere artikler innen samme emne og følg opp populære artikler. Oppfølgere er alltid populært – ikke bare innen film.

5. Jakt i arkivet
Let frem gamle godbiter i arkivet og bruk dem gjerne som utgangspunkt for en ny sak. I enkelte tilfeller kan du med enkle grep aktualisere enn gammel sak slik at den fremstår som ny – i andre tilfeller krever det litt mer jobb.

Uansett har du et sakstips som du kan jobbe ut fra. Eksempelvis vil artikkelen BSU – start sparingen nå hos Postbanken kunne resirkuleres relativt enkelt med jevne mellomrom.

6. Ha notatblokk ved senga
Det er tider da vi oversvømmes av ideer. Undertegnede får gjerne mange om natten. Påfallende nok skjer dette som regel på et tidspunkt der du ikke har behov for alle. Skriv ned overskuddsmaterialet i en notatblokk, i en blogg eller på en postit-lapp og ta de frem en regnværsdag der du mangler stoff.

7. Skriv mye
Det å skrive mye er den beste garanti for finne gode ideer. Kontinuerlig skrivearbeid sikrer jevn flyt av nye ideer, i kraft av at man jobber med mye informasjon. Etter en tids erfaring som skribent finner man ofte egne teknikker for å komme frem til gode artikler. Noen liker rett og slett å skrive seg frem til en sak uten å ha noen klart definert problemstilling i utgangspunktet, andre starter med en god tittel og jobber seg frem til en sak. Veien er ofte individuell.

Skal vi skrive annerledes når vi blogger enn i andre webtekster? Her kommer noen tips til hvordan du skriver en god blogg.

Å skrive i en blogg er egentlig ganske enkelt. De grunnleggende kjørereglene er de samme som i god nettskriving: Skriv engasjerende, faktaorientert, tydelig, kort og presist. Det er likevel noen vesentlige forskjeller mellom for eksempel en tradisjonell nyhetssak kontra et blogginnlegg:

• Et godt innlegg skal fungere som starten på en samtale. Som bloggskribent er du mer en tilrettelegger for diskusjon enn nødvendigvis den som vet alt.
• Vær personlig. Del av deg selv, fortell om dine erfaringer og sørg for at brukeren blir kjent med deg.
• Sørg for at innholdet er mest mulig gjennomsiktig og etterprøvbart. Del kildene dine, legg til kontekst, fortell om arbeidsmetoder og ikke vær redd for å fortelle om tidligere feil.

Den personlige måten å henvende seg til brukeren er ofte det i mest øyenfallende ved en blogg. Blogg, som er en sammentrekning av ordet, weblog, er mest av alt en dagbok der en skribent kan dele sin kunnskap, erfaringer og interesser. Den løsslupne stilen er også noe av grunnen til at journalister ofte er de mest ivrige bloggerne. Bloggen gir dem et handlingsrom utenfor redaksjonen der i større grad kan leke seg og slippe seg fri fra tradisjonelle journalistiske tvangstrøyer.

Her er noen grunnleggende kjøreregler for hva du bør tenke på før du skriver i bloggen din:

• Vær tydelig. Si klart fra hva du mener, ikke pakk inn meningene dine i verbal ull.
• Lenk til kildene dine. En ting som skiller bloggere fra journalister er hyppig bruk av lenker. Lenk til andre artikler, andre bloggere, produkter og andre nettsider. Lenk alltid til informasjon som gir bakgrunnsinformasjon eller kontekst til innlegget.
• Skriv gode titler. Mange bruker såkalte Newsreadere/RSS-lesere for å oppdatere seg på hva som skjer i bloggen. Gode titler er derfor avgjørende for å skille seg ut fra konkurrentene. Dytt gjerne inn et verb i tittelen, men styr unna den klassiske nyhetsstilen med “truer”, “raser” osv. Spar de hissige verbene til nyhetssakene.
• Skriv som om det betyr noe. “Uansett publikum bør du skrive som om leserne er betalende leser som er i ferd med å si opp abonnementet”, er tipset fra Dennis Mahoney på nettstedet A List Apart.
• Legg inn luft. Sørg for at teksten får puste med hyppige avsnitt.
• Bruk fet skrift eller lenker for å fremheve ord og uttrykk.
• Ikke vær redd for å stå frem med meninger.

Kilder til mer informasjon:

Poynter.org: What Journalists Can Learn From Bloggers
Wikipedia: Blogg

Vi gir deg ti tips for hvordan du kan skrive bedre for web.

Skriftlig kommunikasjon på internett handler i stor grad om å tilpasse etablerte journalistiske kjøreregler til et nytt medium. Vi gir deg ti tips som gjør deg bedre i stand til å kommunisere skriftlig i nettmediet.

1. Tenk kommunikasjon – ikke reklame

Gode webtekster tar utgangspunkt i brukerens situasjon og behov – ikke dine egne. Tenk diallog og samtale – ikke enveis kommunikasjon. Bruk gjerne personas i skrivearbeidet for å danne deg et inntrykk av målgruppen.

2. Vit hva du vil

Skal du bruke innhold for å selge, informere eller bygge relasjoner? Tenk på innholdet ditt som et virkemiddel for å understøtte virksomhetens strategi. Du skal ha et mål med innholdet du publiserer.

3. Strukturer innholdet

Hvis du har mye informasjon: Bryt opp historien i biter og gruppér de forskjellige historiene i logiske kategorier. Husk: Bare ett poeng i hver historie.

4. Unngå tåkeprat og sjargong

Bruk ord og uttrykk som målgruppen bruker i sin dagligtale – unngå en fagsjargong og et overdrevet teknisk språk såfremt det ikke er god grunn til det. Spør gjerne deg selv hvordan poenget i artikkelen ville blitt kommunisert hvis du ønsket å fortelle det til noen.

5. Skriv kort, men ikke for kort

Skriv kort, men ikke for enhver pris. Nyere undersøkelser tyder på at lange webtekster kan gi bedre salgseffekt enn korte. Skriv med synkende viktighet og sørg for at teksten er lettlest og skannbar.

6. Vær personlig

Skriv tekster som innbyr tillit og nærhet – ikke upersonlig salgspjatt. Gi av deg selv og inviter til dialog. Uttrykk dine særegenheter og del din personlighet med brukeren.

7. Sørg for at teksten er lettlest

Hyppige avsnitt og mellomtitler samt punktlister gjør teksten mer lettlest. Ettersom det er mer slitsomt å lese på skjerm enn på papir må vi legge inn luft og pauser slik at teksten blir skannbar.

8. Skriv forståelige titler

Tittelen er ofte første blikkfang. Det er derfor viktig at tittelen er beskrivende, tydelig og konkret. Unngå kreative titler, som tilsynelatende kan virke morsomme, men som for leseren er uforståelige.

9. Hold til venstre

Husk: De viktigste ordene først i hver setning, den viktigste setningen først i hvert avsnitt og det viktigste avsnittet først i hver artikkel. Vi skriver etter prinsippet om den omvendte pyramide og synkende viktighet.

10. Lag magnetiske lenker

Lag lenker som stimulerer til handling. Handlingsdrivende lenker er din løsning på kundens problem. Det er her forretningsmål møter brukernes behov.

Mange sliter med å forstå at gode tekster er god forretning. Her kommer noen argumenter for hvorfor vi skal legge mye tid og ressurser i skrivearbeidet.

Viktigheten av gode tekster på nett er dessverre noe som sjelden blir tatt på alvor i næringslivet. Holdningen fra ledelsen er gjerne mer eller mindre at alle kan skrive. Det er derfor ikke nødvendig å bruke for mye tid, ressurser og tankearbeid på å kvalitetssikre webtekstene.

Det mange glemmer er at gode tekster kan gi store utslag på bunnlinja. Her kommer noen eksempler på hvordan din bedrift kan spare eller tjene penger på gode tekster:

Hjelp kundeservice
Bruker kunderådgiverne dine uforholdsmessig mye tid på å besvare relativt enkle spørsmål fra kundene? Da bør du sørge for at websidene svarer på spørsmål som ofte stilles.

Intervju personer i bedriften som prater med kundene, og få ned vanlige spørsmål og temaer på papiret. Ordne i grupper eller hierarki, og sorter spørsmålene. Husk å svare på spørsmålene så konkret som mulig. Spørsmål som stilles oftere enn andre bør være spesielt lett tilgjengelige på websidene.

Gode informasjonssider reduserer belastningen på kundeservice og frigjør tid til salg mot nye kunder.

Godt eksempel:

• Se nettbutikken Komplett sitt infosenter

Skriv gode produkttekster
Opplever du at mange av kundene bestiller via telefon til tross for at de kan handle rett fra nettsidene dine? En årsak kan være at kundene ikke får svar på alle spørsmål rundt produktet før de skal ta valget om å kjøpe.

Brukerundersøkelser viser at kunder heller vil ha for mye informasjon enn for lite når de skal netthandle.

Med for lite beslutningsunderlag vil brukeren fort finne en ny nettbutikk eller i beste fall ringe. Utvider du med mer innholdsrike tekster, og store og gode bilder der det er relevant, vil du oppleve flere nettbestillinger og mindre telefonprat.

Kom til poenget
Små nyanseforskjeller i overskrift og ingress kan gi store utslag i salg. En effektiv re-skriving av overskrift og ingress kan snu kampanjer fra fiasko til suksess.

Passive overskrifter og omstendelige ingresser er de vanligste feilene. Identifiser hvilke poenger som er salgsutløsende og få disse frem i overskrift og ingress. Bestillingsraten går raskt opp med en gang vi bruker aktive verb og synliggjør positive konsekvenser for brukeren.

Gode overskrifter:

• Spar penger med strømstyring
• Reduser elregningen med strømstyring
• Bestill strømstyring

Dårlig overskrift:

• Strømstyring – noe for deg?

Vær personlig
Bruk nettsidene til å bygge relasjoner med kundene. Skriv gode tekster med en personlig vri som viser dere fram som noe mer enn en ansiktsløs bedrift.

Oppdater kundene dine via nyheter og nyhetsbrev. Fortell hva som skjer, men informer gjerne om mer enn nye sjefer og store kontrakter. Lag heller en stoffmiks som varierer mellom kundecaser, nyheter, kuriosa, tips og råd, og kanskje portretter av kjente fjes i bedriften. Hva dere skriver varierer naturligvis med hvem dere er og hva dere driver med.

Leads fra søkemotorer
Til slutt: Gode tekster og godt innhold øker også sjansen for leads via søkemotorer. Google rangerer sine trefflister blant annet etter kvaliteten på innholdet.

Godt skrevne, informative sider er dermed den beste garantien for å være synlig på søkemotorer. Fokuser derfor på innholdsarbeidet. Oppdater sidene jevnlig, bruk ord og uttrykk som kundene kjenner seg igjen i og del kunnskap og tips med kunden.

Hvis dere har et statistikkverktøy, undersøk hvilke søkeordtreff som sender folk fra søkemotorer til sidene deres. Passer de overens med det dere tilbyr? Vurder om dere skal ta andre eller flere ord i bruk i webtekstene som bedre beskriver det dere tilbyr og det kundene er på jakt etter når de søker.

Sjekk også deres egen søkelogg. Den vil fortelle hva besøkerne bruker sidene til, og hva slags informasjon de sliter med å finne.

Majoriteten av norske nettstadar kan auke nytteverdien sin dramatisk ved å produsere varig innhald framfor flyktige nyheiter.

Dersom det einaste verktøyet du har er ein hammar, vil alle problem likne på spiker. Og dersom det einaste verktøyet du har er eit publiseringssystem, vil alt innhald på nettstaden din likne på nyheiter.

Sjå på nettsidene til Oslo kommune, Odin, LO, Stabburet, Eurocard, og ein lang rekke andre norske offentlege og private nettstader. Mesteparten av innhaldet på desse sidene består av klassiske ”nyheiter”, eller sagt på ein annan måte: flyktig informasjon utan varig verdi.

Eller ta ein kikk på intranett-forsida i din organisasjon. Sjansen er stor for at mesteparten av framsida består av nyheiter, sjølv om det du og andre som regel er ute etter er å finne ein person eller eit spesifikt dokument. Nyheitene står ofte ”i vegen” for det folk eigentleg er ute etter.

Min påstand er at svært mange norske nettstader og intranett pøser ut nyheiter meir eller mindre ureflektert, utan å tenke gjennom kost-/nytteverdien korkje for mottakar eller avsendar.

Kvifor nyheiter?
Det er ikkje vanskeleg å sjå årsakene til at nyheiten som sjanger okkuperer størsteparten av intranett, organisasjonssider, bedriftspresentasjonar og det meste som finst av nettstader rundt om kring.

For det første er nyheiter nesten pr. definisjon det enklaste (og ofte det einaste) det går an å få ut av mange webpubliseringssystem. Sjølve grunnstammen i dei fleste publiseringssystem er nyheitsartikkelen, med tittel, ingress og brødtekst. Artiklane er typisk organisert i hierarkiske seksjonar, modellert etter nettavisene sine seksjonar for sport, utanriks, osb.

Kanskje skuldast denne filosofien at det var nettavisene som først hadde dei mest påtrengande publiseringsbehova, og dermed var dei som stilte krav til dei første versjonane. Til dømes var det CNET sine behov låg til grunn for første versjon av Vignette Storyserver, og Aftenposten sine behov som for ein stor del låg til grunn for Escenic.

Nyheiter som internpolitikk

For det andre er det openbart eit internt, politisk behov i svært mange organisasjonar å framstå som aktuelle, noko som er lett å manifestere gjennom å vise til talet på og frekvens på nyheitssaker på nettstaden eller intranettet.

Etter mi meining har alt for mange webredaktørar og informasjonsansvarlige som eit hovudelement i sin stillingsbeskriving “produksjon av nyheiter til internett/intranett”, og mange blir også målt i høve til bonus og lønnsutbetaling på frekvensen av saker.

“Alle andre har det jo” er nok likevel det vektigaste argumentet for dei fleste for å prioritere knappe ressursar til å produsere flest mulig nyheiter, slik at nettstaden “framstår som oppdatert”. Men kvifor? Og kva oppnår ein eigentlig med dette?

Høge kostnader
Eit hovudproblem med nyheiter er at dei har ein produksjonskostnad som på ingen måte står i forhold til nytteverdien. Det er enormt ressurskrevjande og kostnadsdrivande å produsere ein dagleg “trøkk” av kvalitetsnyheiter, og sakene som blir produsert har som regel ein forsvinnande kort levetid.

Nettavisene på si side har ein redaksjonell organisasjon, ein forretningsmodell og mange stoffområde å hente saker frå. Dette gjer det forsvarleg å produsere nyheiter med eit slikt trøkk og ein slik kvalitet at lesarane kjem tilbake ofte og med jamne mellomrom.

Dei fleste andre typar organisasjonar har imidlertid ikkje nokon av desse elementa på plass, og burde dermed trekke den logiske konklusjonen at dei ikkje burde ha nyheiter som hovudsatsning.

Lav nytteverdi
Det største problemet med å satse på nyheiter er imidlertid at knappe ressursane går til produksjon av nyheiter i staden for å skape og vedlikehalde innhald med varig nytteverdi.

Faktum er nemlig at majoriteten av besøkande til intranett, bedrifts- og organisasjonsnettstader, har heilt andre motiv for å besøke nettstadane enn å lese nyheiter.

Dei er tvert imot ute etter spesifikk informasjon om som svarar på eit konkret behov, t.d. sjekke om det løner seg å være medlem i organisasjonen eller kjøpe eit produkt, eventuelt finne eit konkret dokument eller ein kontaktperson.

Nyheiter hjelper ingen av desse scenaria. Er du heldig å finne ein nyheit som omhandlar temaet du er interessert i, er det overveiande sannsynleg at saken er utdatert og utan relevante koblingar til det du er ute etter.

For det er nemlig nyheitens kjerne; etter ei uke har den ingen verdi lenger. Den er gløymt, og ligg difor og rotnar i arkivet. Og det luktar ikkje godt om nokon skulle slumpe til å finne den.

Alternativ til nyheiter
Kva kan vi så gjere for å skape innhald som har meir varig verdi både for avsendar og mottakar av informasjonen? For meg som informasjonsarkitekt er det innlysande at innhald må utformast med utgangspunkt i strategiske mål og brukarbehov i langt større grad enn nyheitskriterier.

Det finst gode alternativ til nyheitsformatet, og fleire norske nettstader brukar allereie med stort hell temasider, ofte stilte spørsmål, kalender og andre format som i større grad svarer på desse utfordringane.

Sjølv har eg i fleire år tala varmt om temasider som ein alternativ erketype med betre eigenskapar enn nyheitssaken. Temasider finst i mange variantar, eit typisk døme er temasidene på norge.no som gir korte forklaringar, lenker og svar på ofte stilte spørsmål om aktuelle tema i vårt møte med det offentlege.

Dei viktigaste eigenskapane til temasider vs nyheiter kan kort oppsummerast slik:

• Temasider tar utgangspunkt i eit konkret brukarbehov som står i samsvar med strategiske mål, ikkje flyktige nyheitskriterer

• Temasiden blir oppretta for eit konkret formål, og difor kan ha klare aksjonspunkt og stiar vidare gjennom innhaldet

• Temasidene er i langt større grad kobla til den øvrige strukturen på nettstaden, typisk gjennom tematiske og alfabetiske oversiktar og krysskoblingar frå og til øvrig innhald

• Temasider kan i større grad utformast med tanke på søkemotoroptimalisering, slik at tittel, innhald og lenker er egna for gjenfinning via søk

• Temasider kan innehalde mange forskjellige typar innhald og koblingar, og er slik eit langt friare format enn nyheitssaken

• Og sist men ikkje minst blir temasider utforma som varig innhald – dei blir oppdatert og kvalitetssikra, mykje fordi det ligg temasidas natur i motsetnad til nyheita sin.

Betre verktøy
Ikkje dermed sagt at temasider løyser alle problem for alle verksemder. Poenget er at vi må flytte fokus frå masseproduksjon av flyktig innhald over til å utvikle varig innhald med varig verdi. Gjer vi det, får vi også betre rom for dei verkelige nyheitene.

Ansvaret for å tilrettelegge for andre format og betre gjenfinning ligg ikkje berre på webredaksjonen i dei einskilde verksemdene, men i minst like stor grad på leverandørar av publiseringssystem og konsulentar som bistår med implementering.

Saman må vi utvikle og tilpasse verktøy og malar slik at dei fungerar betre enn i dag. For verktøya vi har i dag gjer tydeligvis gjer alt for mykje informasjon til nyheiter – utan at det nødvendigvis er grunn til det.

Jobber du med webkommunikasjon i et “multidisiplinært kunnskapshus som ved hjelp av fleksible løsninger øker kundens konkurransekraft”? Da bør du kanskje lese denne artikkelen.

Kall en spade for en spade – ikke et graveredskap, er et gammelt journalist-ordtak.

God nettskriving forutsetter at vi er tydelige. Det kan være vanskelig, spesielt i en kommersiell webhverdag når vi skal beskrive komplekse produkter og tjenester. Mange roter seg bort i strategifloskler og salgspjatt.

Et norsk konsulentselskap profilerer seg som en “av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter”. Det høres fint ut, men hva innebærer det egentlig?

Konkretisering

Skal du skrive godt krever det også at du evner å konkretisere og eksemplifisere. Det nytter ikke å skrive om for eksempel service management-løsninger uten at du lager et bilde av hva en slik løsning faktisk kan hjelpe kunden med.

“Service management-løsninger øker kvaliteten på dine tjenester”, er kanskje selvforklarende for produktsjefen, men neppe for kunden. Finn heller et eksempel på hvordan service management kan hjelpe en bedrift og hva som er konsekvensen av bruken.

Kundecase

“Hjelper helpdesk med å være i forkant av problemene fremfor å drive brannslukking” er bedre, kanskje med påfølgende intervju av kunde.

Et godt bilde kommer frem først når du klarer å beskrive en situasjon eller et konkret eksempel der løsningen kommer til nytte. Beskriv også gjerne effekt og konsekvens av løsningen gjennom en kundecase.

Husk at til syvende og sist ønsker beslutningstager å vite hvordan produktet kan sikre bedriften mer penger, høyere salg, fler kunder. Da er det viktig å forklare hvordan og hvorfor produktet fungerer. Ikke bare hva det inneholder.

Show, don’t tell

Et liknende problem er bruk av floskler: “Vi tilbyr fleksible løsninger som øker din konkurransekraft” er en typisk tekstsnutt vi ofte støter på. Problemet er at de fleste stopper der uten å konkretisere hva “fleksible løsninger” innebærer og hvordan det kan øke “din konkurransekraft”.

Hvis ikke vi evner å kommunisere hvorfor løsningen “øker din konkurransekraft” vil kunden lett se på påstanden som udokumentert skryt. Brukerundersøkelser tyder på at tekst preget av salgsskryt umiddelbart oppfattes som støy.

Sats heller på eksempler og informasjon som underbygger påstanden. Kunden ønsker å vite hvorfor produktet er bra og på hvilken måte det vil gjøre hverdagen enklere.

Søkemotoroptimalisering

En konkretisering av hva bedriften din driver med har i tillegg en positiv bieffekt – det sørger for at nettsidene dine blir lettere tilgjengelig via søkemotorer. De fleste søker på ord og uttrykk som er veldig konkrete – ikke “multidisiplinære kunnskapshus”.

Ønsker du høy plassering på trefflistene til Google, så fokuser på brukerne dine – ikke søkemotorene. Vi gir deg noen nyttige tips før du ringer eksperter på søkemotoroptimalisering.

Det blir stadig viktigere å sikre at nettsidene kommer langt frem på trefflistene til Google.

Stadig flere ser etter enkle måter å komme seg raskt opp på trefflistene til søkemotorer som Google. Aggressive selgere markedsfører søkemotoroptimalisering og gir inntrykk av at maskinene lar seg lure av tekniske trollmenn. Heldigvis er det ikke slik. Det finnes ingen snarveier for å komme høyt opp på søkemotorene, det eneste som til syvende og sist teller er kvalitetsinnhold.

Mange glemmer også at det faktisk er mennesker vi skriver for – ikke maskiner. Eller som en fremtredende amerikansk webkonsulent nylig uttalte:

“Search engine spiders don’t have credit cards, people do.”

Her kommer noen erfaringer som kan være nyttig i forhold til å bli mer synlig på søkemotorene. Felles for alle tipsene er at de tar utgangspunkt i brukerens behov og uansett vil bidra til å gjøre innholdet på nettsidene dine bedre.

Tips 1: Det finnes ingen snarveier
Det er mange haier som forsøker å selge enkle løsninger for søkemotoroptimalisering. Hold deg unna selskaper som kan garantere førsteplass på Google.

Skal du bruke firmaer som driver profesjonell søkemotoroptimalisering, så sjekk referanser og sørg for at de dokumenterer hvordan de jobber. Styr unna teknikker som cloaking, doorway-sider og linkfarming.

Tips 2: Produser godt innhold
Googles viktigste suksesskriterium helt siden starten har vært relevant innhold. Søkemotoren gjør hva den kan for å sortere god informasjon fra dårlig. For at Google skal prioritere dine sider, må du skrive relevant innhold som brukeren setter pris på.

Du må svare på leserens behov. Hvis du lykkes med å lage innhold som er til hjelp og glede er sjansen stor for at brukeren også vil lenke til ditt nettsted. Antall nettsteder som lenker til deg og viktigheten til de som lenker er en viktig faktor for å komme høyt opp på Googles treffliste.

Tips 3: Bruk ord og uttrykk som leseren kjenner
Skriv et språk som leseren er kjent med. Bruk ord og uttrykk som er en del av dagligtale. Unngå fagsjargong og fremmedord. Når vi søker bruker vi nøkkelord og uttrykk som vi er kjent med.

Posten hadde lenge en side for “Priser for brev og kort som skal frankeres med frimerke eller frankeringsmaskin”, men ingen som søkte på “porto” fant den. Posten hadde glemt å bruke vanlige hverdagsord som “porto” og “portotakster” i teksten.

Tips 4: Det viktigste først
Søkemotorene skjønner at gode nettskribenter skriver etter prinsippet om den omvendte pyramide. Vi begynner historien med det viktigste og følger deretter med synkende viktighet. Legg derfor relevante nøkkelord i tittel og ingress. Det gir nøkkelordene høyere verdi enn hvis du dytter dem langt ned i teksten. Bruk også uthevet skrift på ingress og tittel.

Tips 5: Skriv gode overskrifter
Lag meningsfulle overskrifter på tekstene du skriver. Sørg for at tittelen klart og tydelig skilter hva teksten handler om. Unngå overdrevent kreative eller kryptiske titler.

I forbindelse med miltbrann-trusselen høsten 2001 publiserte Oslo kommune og en rekke andre kommuner en artikkel med følgende tittel: “HÅNDTERING AV FORSENDELSER SOM MISTENKES Å INNEHOLDE BIOLOGISK AGENS”.

Artikkelen var viktig, men de færreste skjønte nok relevansen ved hjelp av tittelen. Stoffet var lagt rett ut slik Folkehelseinstituttet hadde sendt det ut til kommunene, men kommunen hadde glemt å tilpasse det leseren – den gjengse kommmuneinnbygger.

NB! Sørg også for at overskriften blir med i title-feltet i html-koden slik at den er synlig på nettleseren. (Nettleseren viser dokumentets tittel helt øverst i venstre hjørne på den blå stripen). Dette er den samme tittelen som vises når søkemotorene lister treffene, og blir betegnet som svært viktig for å komme høyt på trefflister. Bruk følgende standard: [dokumenttittel]: [nettsted] – ikke omvendt.

Tips 6: Pek til konkurrentene
Ikke bare er det viktig at leserne lenker til deg. Søkemotorene legger også vekt på hvorvidt du lenker til andre nettsteder. Lenker er kanskje et av nettmediets mest unike særtrekk og Google setter pris på at vi viser vei til andre websider. Eksperter hevder du oppnår høyest verdi ved å lenke til firmaer innen samme bransje – enten konkurrenter eller partnere. Husk å lenke opp nøkkelord i teksten, det øker verdien til ordene.

Tips 7: Skriv naturlig
Noen forsøker å “bole” seg frem på søkemotorene ved hjelp av repeterende bruk av viktige ord. Det kan fungere mot sin hensikt. Søkemotorene evner i stadig større grad å oppdage når vi forsøker å jukse oss frem på treffsidene. Eksempelvis vil en side der ordet BMW repeteres 100 ganger nedover bli oppfattet som støy av søkemotorene. Det samme kan skje ved repeterende bruk av samme nøkkelord i mange setninger etter hverandre. Skriv naturlig og erstatt hyppig brukte søkeord med synonymer. Det gjør språket lettere å lese, øker interessen og gjør at de som søker på synonymer til sentrale ord også finner sidene.

Mer informasjon:

• 456 Berea Street: Basics of search engine optimisation
• Gerry McGovern: It’s the content, stupid: search engine optimization

Gode debattsider sørger for temperatur på websidene dine, men det kan bli for hett. Vi tipser om hvordan du holder styr på innlegg fra ivrige brukere.

Stadig fler ser nytten av brukerskapt innhold – enten det dreier seg om kommersielle websider, redaksjonelle nettaviser eller i en blogg.

Men postinger fra brukere krever også en aktiv hånd fra deg som webredaktør. Som redaktør har du ansvaret for alt innhold på dine nettsider, også innlegg fra leserne.

Debattsider representerer en redaksjonell utfordring ettersom det gir leseren en umiddelbar mulighet til å publisere tekst på ditt nettsted. Du må derfor etablere rutiner slik at du kan luke ut leserinnlegg som bryter mot norsk lov eller nettstedets egne debattregler.

Her følger noen råd om hvordan du kvalitetssikrer debattsidene dine:

• Selv om det ikke er noe formellt redaktøransvar på ikke-redaksjonelle nettsteder, vil du likevel kunne stilles til ansvar for innhold som er injurerende og ærekrenkende, rasistisk, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.

• Det er samme regler knyttet redaktøransvar for et diskusjonsforum som til resten av nettstedet ditt. Du kan neppe fraskrive deg ansvar ved å hevde at de som poster innlegg alene er ansvarlig for innholdet.

• Kommuniser debattregler klart og tydelig mot brukeren. Etabler kjøreregler for innlegg og tilsvar slik at det ikke oppstår misforståelser. Se regler for debattforum hos VG, Hegnar Online og Hardware.no.

• Etabler rutiner for overvåking av diskusjonsforumet. Rediger bort innlegg som bryter nettstedets egne kjøreregler for god debattskikk. Det samme gjelder innlegg som bryter med norsk lov. Hvor stor takhøyde det skal være i forumet er avhengig av tema og nettsted. Diskuter gjerne med brukerne hvor grensen skal gå.

• Husk at lov om opphavsrett kan misbrukes i innlegg. Det er for eksempel ikke lov å kopiere artikler som er publisert i andre medier. Det er imdlertid mulig å sitere korte utdrag, men da med tydelig referanse til hvor artikkelen har vært publisert og hvem som har skrevet den.

• Legg til rette for leserjustis, men ikke la det være en sovepute. Sørg for at brukeren kan gi deg tilbakemelding når noen har publisert støtende innlegg.

• Sørg for å ekskludere brukere som gjentatte ganger bryter nettstedets kjøreregler for god debattskikk.

Skal du lykkes med gode webtekster nytter det ikke å slurve med forarbeidet. Alt for mange hopper rett til skrivingen og ender gjerne med skrøpelige tekster.

Start med innsamling, utvelgelse og strukturering av informasjon før du begynner selve skrivearbeidet.

Det er en utbredt misforståelse at det er selve skrivingen som tar tid når du jobber med tekst. Såfremt det er gjort grundig forarbeid går skrivingen fort. Research er mye mer tidkrevende, men kan likevel spare deg for mye heft.

80 prosent av arbeidet med en god webtekst ligger i innsamling og strukturering av informasjon. Dette gjelder uavhengig om du skriver artikler, produkttekster, hjelpesider eller nyheter.

Bedre kvalitet
Når du har gjort et ordentlig grunnarbeid er selve jobben med å sette sammen teksten relativt enkel. God research øker kvaliteten på teksten og sjansen for at artikkelen stikker seg ut.

Mange slurver likevel med grunnarbeidet og hopper fort til selve skrivejobben. Resultatet er gjerne at skriveprosessen lett stopper opp, artikkelen blir ustrukturert eller preges av mangelfull informasjon.

Gode webtekster krever følgende fem skrivefaser:

1. Innhenting: For å sette sammen en god historie trenger vi informasjon og kilder. Søk på nett etter relevant informasjon, ring aktuelle kilder og les om emnet. Sørg alltid for å samle sammen mer informasjon enn nødvendig.
2. Utvalg: Velg ut relevant informasjon som du har samlet sammen. Se etter elementer som utfyller hverandre, og underbygger ditt utgangspunkt for historien. Men husk også å vise motstridene informasjon slik at historien virker balansert.
3. Organisering: Sett sammen innsamlet informasjon i en rekkefølge slik at de integreres til en større helhet. Vurder også hvilke virkemidler du skal bruke for å presentere de forskjellige innholdselemetene. Husk at bilder, lyd, grafer og tabeller noen ganger forteller historien bedre enn tekst.
4. Formulering: Start selve skrivearbeidet. Jobb med å få historien til å flyte og sørg for at du starter med det viktigste først. Har du mye tekst kan du vurdere å splitte historien i flere biter. Hvis du har gjort intervjuer så bruk sitater slik at artikkelen preges av flere stemmer.
5. Presentasjon: Når teksten er ferdig skrevet så er det nødvendig at teksten er lesbar. Sørg for at teksten er skannbar og lettlest. Bruk punktlister, hyppige avsnitt, mellomtitler og lenker. Legg inn store bilder hvis mulig som klart og tydelig underbygger teksten.

Hvorfor betale for bilder når du kan få det gratis? Nettstedet Stock.xchng tilbyr nesten 130.000 bilder til fri nedlasting.

Bilder på web kan fort bli dyrt, men nettbaserte gratisalternativer gjør livet enklere for bildesugne webredaktører.

Jeg er neppe den eneste som har vridd hodet rundt i jakten på gode webbilder. Spørsmålet er hva du gjør når gamle stockfoto-CDer er brukt opp og du mangler gode illustrasjoner på harddisken? Som regel har du følgende muligheter:

• Ta bilder selv
• Kjøpe fra bildebyråer
• Kjøpe stockbilder på CD eller nett

Det å ta bilder selv er vel og bra, men det er ikke alltid du har tid eller mulighet. Kjøpe bilder fra bildebyråer blir fort veldig dyrt ettersom du som regel betaler for bruk per bilde. Stockbilder som er royaltifrie er et bedre alternativ og kan brukes ubegrenset. Kostnaden er som regel knyttet til størrelsen på bildet, men også her løper kronene fort.

Stock.xchng ble lansert i 2001 som et alternativ til dyr og dårlig stockfoto på CD. Ideen er at fotoentusiaster og fotobrukere kan dele bilder med hverandre. Kvaliteten er overraskende bra. Totalt 330.000 bilder ligger inne i basen.

• Stock.xchng

Husk at selv om bildene er til fri bruk så kan det være restriksjoner knyttet til kredittering. Les mer om betingelsene for bruk av bildene.