 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (onsdag 23. januar 2008). Les mer om roperten… Vi trenger hardhendt redigering Mobil Ingenting er som å redigere lange, kjedelige tekster til noe kort, konsist og forståelig. Det handler om å trimme, kutte, fjerne slik at noe som er vanskelig å forstå kommer tydeligere frem. De siste ukene har jeg hatt gleden av å jobbe med utvikling av en ny mobiltjeneste. Det handler om akkurat det samme. Som sikkert mange av dere allerede har innsett: Mobilen setter ekstreme krav til brukeropplevelsen. Funksjonalitet som bare er “nice to have” kaster vi. Det du trenger er kjerneinformasjonen – det brukeren virkelig jakter – i en mobil setting. Utgangspunktet i vårt tilfelle har vært en innholdsrik webtjeneste med masse funksjonalitet. Fra web til mobil har vi redusert innholdsmengden med anslagsvis 70-80 prosent. Drøyt, men likevel er det fortsatt mer enn nok i forhold til de scenariene vi har definert. Hva lærer vi av det? Jo, selv om scenariene (og behovene) som ligger til grunn for tjenesten på mobil er helt forskjellig fra web så bør vi generellt bli flinkere til å fjerne – fremfor legge til. På samme måte som Microsoft lager bloatware (software full av funksjonalitet vi aldri bruker) så ser vi stadig flere webtjenester og CMSer som eser ut i innholdsmengde. Hvorfor ikke heller lage enkle tjenester som utfører enkle oppgaver? Litt mer om innholdsutvikling på mobil: 
| ||||||
Kommentarer
Men hva med de som ikke har så mye hår på hendene?
(Unnskyld.)
Dette er interessant. I utgangspunktet handler det om kunnskap om medier og forståelsen av disse. Både hver for seg og ikke minst sammen. Med det er det et annet ord som åpenbarer seg: Bevissthet. For å få teksten til å fungere best mulig på de forskjellige plattformene blir det håpløst om vi skal fortsette å gjøre ting av gammel vane. For alle vil vel at det de skriver skal bli lest, og at budskapet når fram? Det er dessverre skremmende mange eksempler på at så ikke synes å være tilfelle.
Syns BA har fått det til ganske bra, spesielt med egen mobil.ba.no
/me redigerer ove hardhendt og endrer både fra riksmål til bokmål og rettskriving i tittelen, og gjør dermed Alex’ vits i første kommentar fullstendig uforståelig for andre.
For øvrig kan følgende to artikler fra A List Apart være vel verdt en titt:
Begge artiklene har et designfokus i forhold til iPhone (som våre logger nå viser er suverent størst av smarttelefonene som aksesserer A-pressens nettsider – husk at den ikke er lansert her til lands ennå), men det er også en del nyttig info i forhold til ting du bør tenke på i forhold til skjermstørrelsen også når du skriver.
Erfaringen fra krysspublisering print/web (og TV/WebTV) forteller oss at det ikke nytter med slavisk push av innhold fra et medie til annet.
Men spørsmålet er hvilke grep som er nødvendig for å gjøre innholdet tilpasset? Er det greit å lese VG-artikler skrevet for web på mobil?
Pål, du misforstår. Jeg sier det er morsomt å redigere – ikke bli redigert. Forøvrig misliker jeg innføringen av nerdesjargongen /me som hverken er bokmål, riksmål eller rettskriving.
(“Hårhendt redigering” er et flott stykke musikk (1991) signert Arendal-dadaistene Famlende Forsøk. Når de var litt streitere i buksene kalte de seg Døve Munker og sang norske salmer.)
Jeg misforsto ikke.
Det er korrekt skrevet IRC.
Hvilket skulle bevise at bruk av (spesielt obskure) kulturelle referanser er skumle.
Det svåre er jo at finne noen som redigerer bort det samme som man selv ikke liker, sociale nettsteder som Origo er jo veldig bra på det, i og med at forsiden min er filtrert gjennom kretsen min.
Det samme gjelder nyheter, ikke ofte jeg går direkte til internasjonelle nyhets siter såsom New York Times, uten det er oftest via lenker fra bekjente og bloggere jeg følger som lenker videre. Det er rett og slett for mye informasjon jeg ikke har intresse i på forsiden av, fremforallt, nyhets-siter. Men det er jo litt moment-22 der; nån må jo finne det til å begynne med, før de som er like late som meg finner det.
10010011
Godt poeng, merker samme tendens selv. Men en konsekvens av samme er også at jeg får en mer fragmentert virkelighetsforståelse – på godt og vondt. Det er vanskeligere å se hva som rører seg utenfor sin egen sirkel – tror jeg.
“Hvorfor ikke heller lage enkle tjenester som utfører enkle oppgaver?”
Helt enig. Mitt spede bidrag er å jobbe for å få de minste elementene – som brukeren anvender ofte og uten å tenke på det – til å fungere optimalt.
For min del er ikke redigering av tekst eller skjermelementer spesielt morsomt, men du verden så bra det føles å se/lese/bruke resultatet!
I et forsøk på å finne de gode eksemplene på nettopp dette. Og, som tjenester, drister jeg meg herved til å inkludere software, og ikke bare rene web-tjenester. Jeg sitter sånn i farten igjen med to tjenester som jeg synes er enkle og utfører det de skal gjøre på en meget god måte.
Hvilke ville du satt på din liste?
Når det gjelder å redigere for det spesifikke mediet så ja, ligger noe av utfordringen i forståelsen og respekten for mediet du opererer i, men – vender også tilbake til et ufravikelig faktum som jeg tror er enda viktigere: Vi har ikke klart å pumpe nok “olje” ut av de nye mediene ennå og/eller funnet de gode forretningsmodellene som gjør at vi på en ressursmessig fornuftig måte kan ansette personell til å gjøre eks mobil-redigering.
Hvor mange norske mobilsiter har i dag nok trafikkgrunnlag og økonomisk grunnlag til at de kan forsvare å ha egne deskere? Svaret: Få. Veldig få.
Dermed sitter en etter min mening igjen med følgende som da burde gjelde for all nyhetsformidling: klar, tydelig, interessant, engasjerende, scanbar og to-the-point. Lengden er av mindre betydning: Etter teorien om at leseren henger med så lenge det er interessant. For feature-stilen vil selvsagt andre drivere være viktig.
En liten avsporing, men ja, det er en ganske stor fare for at vi for et fordreid virkelighetsbilde når vi for det meste kommuniserer med og forholder oss til likesinnede.
Artikkelen The Polarization of Extremes gir et spennende innblikk i denne problematikken.
Bjørn Tore: Hovedutfordringen er ikke mobilgrensesnittet i seg selv men kanskje heller at det er så mange andre ting som konkurrerer om oppmerksomheten.
For å nå gjennom hjernens stadig voksende støyfilter med nye ting må man avbryte, avlede oppmerksomheten, overraske og engasjere. Når man avbryter må man også love å ikke holde på for lenge.
Dette avføder regler om å skrive kort, tydelig og engasjerende og strukturere teksten slik at den er lett å scanne gjennom. Om motivasjonen er stor nok kan man enkelt lese en hel roman på mobilen; det er forstyrrelsene som er utfordringen.
Personlig tror jeg at mobilen kan fungere kjempebra som en leseflate for ens RSS-strømmer, som et sted der man kan følge utviklingen i en diskusjon eller en pågåede hendelse.
Er man allerede engasjert er det ikke så farlig hvilken platform man følger med på. Utfordringen er vel heller å engasjere leserne i nye emner innenfor et knøttlite medieverktøy samtidig som man fysisk befinner seg i et støy- og inntrykksfullt mijø.
Apropos tjenester så liker jeg iTunes ganske bra og Gmail veldig godt. Rent faglig (jeg jobber med interaksjonsdesign) vil jeg skille på at noe er lett å bruke og at noe er enkelt.
Mange synes at det er lett å bruke disse to tjenestene – all ære til Apple og Google for dette. Når så du graver i hvordan de er bygget opp og hvordan de små detaljene er løst ser du gjerne at hovedkonseptet er tydelig og at detaljene er samstemte. Slikt er herlig utmattende å jobbe med, for detaljene og hovedkonseptet tar seg gjerne noen slagsmål underveis.
Min kongstanke om grensesnitt har jeg lånt fra Don Norman: det beste grensesnittet er intet grensesnitt.
Er man en del av et enormt dyktig som utviklingsteam kan man gi folk følelsen av at de mestrer oppgaven sin og gjør den på egenhånd, uten hindringer. Barskt, men moro å få til!
I serien enkle webtjenester som gjør jobben: har sans for det 37 signals lager. To av webappene bruker jeg hyppig:
Ingen av de er rocketscience. Funksjonaliteten i Writeboard finner du i enhver Wiki. Men det kule er hvordan Writeboard er skreddersydd samskriving mellom flere – og bare det.
Basecamp er et prosjektyringsverktøy ned til beinet. Gull fordi alle liknende prosjektstyringsverktøy eser ut med funksjonalitet og er i praksis ubrukelige. Basecamp har to-do-lister, milepæler, postinger av innlegg, timetracking og samskriving i Writeboard. Jo, og en chat som jeg aldri har brukt.
Veldig sant, Fredrik. Det å lage mobile tjenester handler vel egentlig ikke om å lage tjenester for en spesiell device, men en brukersituasjon. Bra sitat fra saken jeg lenket til innledningsvis fra Iallenkelhet, som går på det samme: