Hva skal en bok om webredaktørrollen inneholde?

Mange etterlyser en bok om webredaktørrollen og innholdsforvaltning, i kjølvannet av Effektiv nettskriving. Altså en bok som ikke tar for seg den konkrete innholdsproduksjonen, men rammebetingelser og virkemidler som skal til for å lage og vedlikeholde innhold.

Kanskje vi skal drodle litt om hva en slik bok skal inneholde? Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis skal skrive den, men la oss i det minste diskutere temaet.

Her kommer noen utfordringer som jeg tror webredaksjoner i bedrifter og det offentlige sliter med idag:

  • Lite samsvar mellom strategi og faktisk innholdsproduksjon – eller ingen strategi i det hele tatt. (Mye omtalte nyhetssyken er ett eksempel)
  • Uklarhet rundt hva som er kvalitet. Få skrivefeil?
  • Manglende suksesskriterier for innholdet. Er mange sidevisninger et kvalitetskriterie?
  • Mye ansvar, men liten innflytelse i organisasjonen
  • Ingen prioriterer hva som er viktig innhold
  • I praksis ingen levende redaksjon – bare en masse folk som jobber med det samme

Dette er utfordringer det er lettere å løse i prosjekter. Et prosjekt innebærer større struktur og krever tydelige prioriteringer. Problemer oppstår når prosjektet er ferdig. Hva skjer da? Helvete er løs. Eirik Hafver i Netlife sa det fint i et nyhetsbrev fra samme selskap: Vi går som regel inn i en dvale etter prosjektet er lansert. Selv om det er nå jobben egentlig begynner.

Jeg har noen ideer, men hvor skoen virkelig trykker vet dere best som jobber i eller med webredaksjonene der ute.

La oss få en diskusjon: Hva er de største utfordringene i det daglige innholdsarbeidet i webredaksjonen?

Vist 3643 ganger. Følges av 13 personer.

Kommentarer

Noen tanker:
- liten forståelse for at teksten skal bidra til å løse oppgaver for brukeren
- manglende evne til å skrive for brukeren i stedet for seg selv
- motvilje mot å sette seg inn i webbens særpreg som medium og multikanal
- angst for å bryte myter og “vedtatte sannheter” i webverdenen
- politiske sannheter i organisasjonen
- ønske om å bruke flermedialt innhold, men manglende ressurser til det (feks animasjoner, video, lyd osv)
- fragmentert redaksjon (sitter i ulike avdelinger, kanskje ulike geografiske steder) uten faste redaksjonsmøter
- manglende deskfunksjon som tar ansvar for forsider og kjernesider, sidestruktur, navigasjon
- navigasjon basert på selskapets organisasjon i stedet for brukernes behov

Bra innspill, Tormod. Det med fragmentert redaksjon er i mine øyne et kjerneproblem. Mange webredaksjoner sitter spredt – enten geografisk eller i ulike avdelinger. Og er det da egentlig en redaksjon – når de knapt prater sammen? Det blir jo ikke mye samhandling, diskusjon og kunnskapsdeling. Resultatet er vel større uklarhet om felles mål og dårligere evne til å fighte problemstillinger i organisasjonen?

Her er den første ideen jeg fikk: inviter folk med god erfaring på ulike områder til å skrive et kapittel hver – feks:
- Kenneth Eriksen i DnBNOR om måling (de har virkelig fått dreisen på det og mange vil kunne lære av hvordan de jobber)
- Nina Kristiansen i forskning.no om hvordan man snakker med fagfolk og gjør fagstoff relevant og tilgjengelig på web
- osv – du var jo på Software 2009 og kjenner sikkert mange som har lykkes på ulike områder og kan spinne videre på dette.
En av mine kjepphester er noe så banalt som å jobbe strukturert – lage en plan for hvordan man skal komme gjennom hele nettstedet, serve ulike avdelinger osv gjennom året. Synes selv jeg fikk til det ganske bra i Terra, men det begynner jo å bli noen år siden ;-)

Helt enig med Beate. Dette med målsetninger og helst en strategi (i det minste en felles plan) er viktig. Jeg får stadig spørsmål om hvordan man kan komme i gang med dette, så en oppskrift og litt erfaringsstoff kan være nyttig. Hvordan kan webredaksjonen passe på at de har riktig kompetanse og tilgang på ekstra ressurser når det trengs? Hvordan skal kommunikasjonen være, hvordan jobber man med faglig tilrettelegging av innholdet, kvalitetssikring osv – mao arbeidsflyt og kvalitetssikring er nøkkelord.

En forståelse av hvorfor man gjør ting som man gjør, og evnen til å “forsvare” arbeidsmetoden sin gjennom målsettinger og gevinstrealisering er ting som jeg erfarer at har en profesjonaliserende effekt.

Et annet aspekt er jo også markedsføring av websidene, og at alle i redaksjonen har forståelse for at formålet jo er at brukerne skal finne innholdet. Alt får ikke plass på forsiden – hvordan prioriterer man, hvorfor gjør man det, når skal man endre prioritering i forhold til feks sesongbaserte temaer og kampanjer (her mener jeg å huske at Kristin Moe i vegvesen.no hadde en del spennende tanker på seminaret om Årets Web 2008).

1. Skaff dokumentasjon på hva som virker og hva som interesserer brukerne 2. Presenter dokumentasjon på hva som virker og hva som interesserer brukerne for de som har lov til å blande seg inn i prosessen fra oven 3. Etabler enighet om å gjøre det som virker og det som interesserer brukerne 4. Gjør det som virker og det som interesserer brukerne 5. Vær konsekvente; gi brukeren det hun/han fortjener; gjerne det hun/han forventer også 6. Gjenta dere selv heller enn å bli skrive om ting dere ikke er gode på 7. Glem ikke at det finnes estetikere blant web-brukerne også; det skader ikke om finishen er spiselig

Kjempefine momenter her. Personlig skulle jeg også gjerne funnet litteratur som omhandler den pedagogiske organisatoriske utfordringen svært mange internettavdelinger har (særlig store selskaper med lang historie). Min erfaring er at nett-redaksjonen ofte er veldig samstemt i svært mye, men at hovedutfordringen er snarere at man daglig må inngå enorme kompromisser mellom egen faglig integritet og krav fra organisasjonen. Dette er jo selvsagt utmattende og svært lite effektivt. Å skape forståelse for at Internett er er fagfelt, at det (ihvertfall svært ofte) er avgjørende at det er ett samlet miljø, å få etablert tillit hos/et godt arbeidsklima med/god arbeidsflyt med markedsavdelingene, og å skape forståelse for at Internett også innbefatter nye krav til store deler av organisasjonen (forenkling av produkter f.eks), er en kjempeutfordring.

Diskusjoner rundt hvordan eksempelvis en corporate forside skal se ut, hva som skal få plass osv er som vi jo vet en av de vanskeligste avgjørelsene å få tatt (om ikke umulig) når en hel organisasjon involveres…
Det krever selvsagt at man får på plass et godt og tydelig mandat for webmiljøet. I tillegg til samme poeng som Tormod er inne på – en god forklaring formidlet ut i organisasjone på hvorfor man gjør ting som man gjør.

Hva som er den perfekte sammensetning av kompetase i en corporate internettavdeling, hadde også vært supert å få noen eksempler på….

Dette er jo egentlig langt utenfor det ene temaet “webretaktørrollen”, men jeg vet av erfaring at disse problemstillingene er noe de fleste webredaktører bruker MYE av sin dyrebare arbeidstid på…

Vedrørende

hovedutfordringen er snarere at man daglig må inngå enorme kompromisser mellom egen faglig integritet og krav fra organisasjonen.

Det finnes dokumentasjon på hva som generelt virker. Og organisasjonen v/webfolka må skaffe dokumentasjon på hva som har vist seg å virke hos dere (samt dokumentasjon på hva organisasjonens styre/vedtekter kan ha sagt om temaet). Hvis dere deretter må forholde dere til en organisasjon som ikke er mottakelig for verken god dokumentasjon eller konsekvent gjennomføring, er dere selvsagt i dyp møkk. Men det visste dere fra før.

Tror kommentarene egentlig forteller innleggskribenten at en nøktern og billig sammenstilling av alt man vet om hva som virker på www, ville være veldig kjekt å ha for mange. Dessuten vil mange ha glede av et kurs i hva man egentlig kan lese ut fra webstatistikkverktøy.

PS. Skrivefeil er alltid en skandale fordi omkring 5 prosent av brukerne alltid vil finne dem frastøtende. Jeg tar ukentlig avstand fra vgNO i 3-4 dager pga skrivefeil.

PS2. Dersom den mye omtalte nettskrivingsboka fra OD handler om det jeg etterlyser ovenfor, beklager jeg; jeg har ennå ikke mottatt et signert eksemplar

Knallbra. En serie gode innspill allerede. Jeg tror gran har helt rett i at dokumentasjon er viktig. Kan du vise til gevinstrealisering og hva som faktisk funker så har du kommet langt på vei. Tydelige mål og dertil definerte målbare kritierer er knallviktig.

Men fakta er at selv det ikke alltid er nok. Det er alltid noen som mener at produktet de skal selge er helt spesielt og at all normal logikk opphører. Eller at forsiden skal se ut som et juletre fordi sjefen er inspirert av RyanAirs fortreffelige webside. Noen ganger opphører all fornuft. Resultatet blir, som Elisabeth er inne på, utmattende og lite effektivt.

Er det ikke nettopp i samspillet mellom webavdelingen og resten av organisasjonen vi har mye å hente? Hva med dedikere egne internevangelister som skal markedsføre og dressere opp resten av organisasjonen? Har også en mistanke om at mange webredaksjoner trenger et tydeligere system eller arbeidsmetodikk slik at vi lettere kan demme opp for rare krav fra resten av organisasjonen.

Har også en mistanke om at mange webredaksjoner trenger et tydeligere system eller arbeidsmetodikk slik at vi lettere kan demme opp for rare krav fra resten av organisasjonen.

Ja. Arbeidsprosesser må væøre gjennomtenkte og gode slik at også webredaksjonen kan “fokusere på kjernevirksomhet” – som jo er å skape god webkommunikasjon mellom organisasjonen og brukerne.

Men dette må ikke bli for rigid. Plutselig havner man i “men det er ikke sånn vi gjør det her”-situasjoner som bidrar til å sette redaksjonen på bakbeina og miste evnen til å tenke nytt. Rutiner og arbeidsmetoder er tross alt bare rammeverk, og blir de for tungrodde blir det helt håpløst å klare å snu seg rundt hvis organisasjonen trenger det.

Liker også ideen om “interevangelister” – vi jobber litt med det i Visma, men vi gjør det gjennom å forankre webstrategien i markedsavdelingene rundt omkring i konsernet, slik at alle som skal bruke web i sin markedsføring får tilbud om (og egentlig ) bruke sitt nærmeste Web Team som fagressurs og QA for å sikre at det webfaglige blir ivaretatt. Det er en ganske høy terskel for enkelte markedsfolk å akseptere at de ikke er mestere på web. En sterk webredaksjon tydeliggjør at web er (mange) fagfelt som krever spisskompetanse.

En annen interessant og veldig tidrsiktig tanke er noe jeg hørte Kenneth Gvein nevne: at webredaktørrollen burde gjelde hele bedriftens online tilstedeværelse og ikke være begrenset til redaktøransvar på bedriftens nettsted.

Dette synes jeg er helt på sin plass. En bedrift sitt ansikt utad er ikke begrenset til bedrift.no, men er like mye på twitter, i forum, på origo, og andre steder som er relevante for den bransjen det gjelder. Folk leser om bedriften på disse stedene, og da er det helt naturlig å ha en eller flere personer som er ansvarlige for å holde et øye med dette bildet og komme med svar og kommentarer der det er riktig.

Svært viktig poeng fra Kjartan Bjørkvold. Bedrifter må begynne å forstå at web ikke utelukkende dreier seg om eget nettsted. Webredaktøren har en viktig rolle i denne prosessen.

Forøvrig har det fremkommet svært mange gode, gjenkjennelige poenger her. Vi trenger litteratur av denne sorten, Ove. Personlig ville jeg forvente å finne stoff om følgende i en slik bok:

- Webredaktørerrollen = Stort ansvar, liten innflytelse: Hvordan nå frem hos de virkelige beslutningstakerene. Er det slik at dokumentasjon i form av tall, tall og atter tall er det eneste som funker. Og hvis ja, hvordan tilegne seg denne tallkunnskapen og formidle den videre?

- Måter å jobbe på – strategier som funker sett i lys av type organisasjon og størrelse.

- Sentralisert vs desentralisert publiseringsregime – Fordeler og ulemper. Hva funker best når?

- Innholdsstrategier – Eksempler på noe som funker. Selv kjører jeg beinhardt på at du skal 1) vite at du har et publikum for akkurat dette innholdet, 2) vite at nettsida er egnet kanal for innholdet og 3) vite hva du vil at brukeren skal gjøre etter at han har funnet dette innholdet. Og ja, det ser ut som det funker til en viss grad.

- Hvordan få forsåelse for web som medium i organisasjoen. (Les: Få organisasjonen til å ta innover seg at ”Nei, det handler faktisk ikke om oss, men om dem”). Og videre: Hvordan få forsåelse for web som eget fagfelt i organisasjoen (Les: Ville du satt sentralborddama til å konsturere en bro?)

- IT avdeling og utviklere – smarte tips til fruktbart samarbeid og gjensidig forståelse.

- Måter å redusere mengden arbeidstid som går med til argumentasjon og utmattende diskusjoner.

IT avdeling og utviklere – smarte tips til fruktbart samarbeid og gjensidig forståelse.

Et poeng her kan være å passe på at utviklere (spesielt front-end, kanskje) har jevnlig kontakt med webredaksjonen, og aller helst er en del av den. Her er det svært ulik praksis rundt omkring. I Visma sitter webutviklerne sammen med skribentene i et konsernteam, men de server en stor organisasjon som er spredt utover hele Norden. Det gjør det greit å kontrollere egne ressurser men svært vanskelig å håndtere de ulike forretningsenhetenes behov – noe som tydeliggjør behovet for en sentral webredaktør med ansvar for både websidens redaksjonelle innhold og hvem som skal få fokus når.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt webredaktøren skal ha ansvar for bedriftens digitale omdømme generelt, mener jeg dette krever en mer nyansert tilnærming. Det er ikke nødvendigvis bare webredaktører i en organisasjon, men Web Managers (som meg selv) og sjefer for “nye medier” osv som i bunn og grunn skal være strateger og lede arbeidet rundt selskapets overordnede posisjon på web, i sosiale medier osv. For meg er det ønskelig at webredaktøren(e) skal ha myndighet til å styre webben og ha nok ryggdekning til å ta ansvar også for kampanjer i andre medier, i det minste som rådgiver. Dette fordrer en sterk webstrategi som selskapets øvrige ledelse står inne for.

Det blir en “høna eller egget”-diskusjon ganske fort. Webredaktøren må vise ansvar og myndighet, men må samtidig få det. En typisk tillitssak, egentlig.

Et spørsmål som jeg mistenker det finnes flere svar på: Hvem bestemmer til syvende og sist prioriteringene til webredaktøren? Har dere selv myndighet til å avgjøre hva som er viktig innhold kontra hva som har lav prioritet eller finnes det type komite/råd som avgjør hvis webredaksjonene er del av større verdikjede med mange avdelinger som leverer innhold?

(Sorry for sen oppfølging på svarene, men ekstremt mye jobbing om dagen!)

Bra spørsmål, Ove. Dette vil jo nødvendigvis variere fra selskap til selskap. Kristin Moe tvitret om noe liknende i går – mange ledere ser på toppledere som ufaglærte stabsressurser som fyller en slags automatisert rolle.

For å komme forbi dette må nok webredaktørrollen være langt tydeligere, ha et krystallklart mandat, og selv få bestemme hvordan innhold på forsider, kjernesider osv skal prioriteres. Men dette utelukker ikke en tett dialog med markedsgrupper, selger osv. Hvis eierskapet til en web ligger hos en stor gruppe, blir det enda viktigere å ha EN person som har redaktør/deskrolle og fokuserer innholdet og strukturen slik at brukerperspektivet blir ivaretatt selv om det er aldri så mange mennesker i organisasjonen som “vet bedre” enn webredaktøren…

Du tar opp to problemstillinger jeg har balet med fra en litt annen, men liknende kant, Tormod. Har i et par år jobbet tett med utviklere, som produkteier, i team basert på smidigmetodikken Scrum. Skal ikke gå inn dybden, flere av dere kjenner sikkert metodikken, men to sentrale ting Scrum adresserer er nettopp prioriteringer og selvhjulpne team.

  • Med Scrum-metodikken på plass kodes ingenting før produkteier har laget en nummerert liste over funksjoner som skal utvikles. Og vi prater da om en liste prioritert etter synkende viktighet – ikke en 12 siders kravspekk. Den listen er helt avgjørende for at noe skal utvikles – og det er helt nødvendig at den er prioritert.
  • All spekking skjer etter modellen userstories. Userstories adresserer brukeroppgaver “Som bruker kunne betale PCen med VISA-kort”, men det står ingenting om hvordan selve oppgaven skal løses. Mao verktøy, programmeringsspråk, design, tekst er opp til teamet å bruke.

Poenget med sistnevnte er nettopp at de mest kvalifiserte skal løse det de kan best. Utviklere skal tenke hvordan de hurtig kan levere funksjonalitet, interaksjonsdesignere skal tenke design osv. Produkteier, som lager spekk, er selvfølgelig delaktig i prosessen, men det er teamet som velger fremgangsmåte for å levere funksjonalitet som svarer på brukeroppgaven. Men her ligger det også en uskrevet pakt mellom utviklere og produkteier: "Så lenge dere leverer meg funksjonalitet etter planen så skal ikke jeg plage dere med “vet bedre”-mentalitet."

Scrum opererer med rollen produkteier som ansvarlig for prioriteringer og sluttprodukt, men av egen erfaring vet jeg at dette også kan være beslutninger som ender i styringsgrupper og adhoc råd. Men det viktige er at produkteier utøver prioriteringene og at de er helt nødvendige for å få ting gjort. Det er en tankegang jeg liker.

Kanskje kan vi lære av Scrum når det gjelder tydelighet i roller og arbeidsmetode?

Nå skjønner jeg hvorfor scrumboka på diskret vis har havnet på skrivebordet mitt. Dette høres fornuftig ut. Kan noen skru tilbake tiden cirka 5 mnd?

Scrum er i mine øyne en metode laget på utviklernes premisser som et bolverk mot utvettige sjefer og organisasjoner, men som skal gi gevinst både for utviklere og sjefen. Denne tråden viser at webredaksjonene trenger noe liknende, men tilpasset webredaksjonens virkelighet? Scrum er litt nazi, den er veldig regelbundet, men når resten av organisasjonen er kaos, må noen være nazi.

Kanskje Webbredaktörens handbok fra svenske Fredrick Wackå kan være til inspirasjon? Fersk sak som ble utgitt i dag, og gir ifølge forfatteren svar på mer enn bare tekstarbeid.

I boken försöker jag ge tips och råd kring hela den skala som borde vara webbredaktörens. Från strategi till utvärdering via skrivande, redigering, sökoptimering, länkning och sociala medier.

Innholdsfortegnelsen forteller om en bok som inneholder mye av det samme som Effektiv nettskriving, men med noen kapitler som går mer strategisk til verks. Jeg kjøper – så får vi se.

Boka er veldig bra. Og, veldig lik din.

Men, som du nevner, favner den litt bredere. Vi vurderer å tilpasse boken, eller deler av boken, den norske virkeligheten. Men det hadde jeg faktisk tenkt til å ta en prat med deg om, Ove:)

Vi snakkes!

Spennende – tar gjerne en prat, Eirik.

… og dersom dere trenger/ønsker et referansecase eller to, stiller jeg gjerne :)

Tar gjerne referansecaser, Elisabeth :) Tror i det hele tatt caser er helt nødvendig for å få fart på stoffet. Forøvrig veldig gode og konstruktive tilbakemeldinger her fra dere alle. De bør vi gjøre noe fornuftig med!

Planen min er som følger: bruke sommeren på å strukture tilbakemeldingene, eventuelt gjøre mer research og lage et skjelett til noen tekster. I den jobben så ligger det også implisitt å ta kontakt med noen av dere for mer utdypende informasjon. Har også avtalt en kreativ sesjon med Eirik for å diskutere boken til Wackå.

Så får tiden vise om vi skal publisere det som enkeltartikler her på nettskriving.no, lage en bok eller evt. begge deler. Tråden har hvertfall demonstrert veldig tydelig at det er behov for mer info på området – og ikke minst hva vi trenger mer info om.

Thnx!

Ikke bare er det en viktig bok, men det er også på høy tid at vi får fram at webredaktøren er en fagperson og at arbeidet som gjøres krever profesjonalitet og faglig dybde for å bli bra. Jeg trives med å jobbe med et medium der hvem som helst kan publisere uten et langt studium bak seg, men det er også viktig å få på kartet at mange av oss faktisk har dette som yrke (enten vi er webredaktører eller har andre webkommunikasjonsoppgaver: salg, markedsføring, kommunikasjon, forretningsutvikling, design osv).

Jeg stemmer for at dette bør bli en bok selv om det på mange måter blir en anakronisme. Så kan vi bygge web rundt boka i stedet.

Ok, det er fortsatt langt unna et bokprosjekt, men jeg har skrevet en sak på Iallenkelhet.no om temaet: Webredaktøren må bli tøffere

Målet er å gi noen innfallsvinkler til hvordan vi skal tenke fremover rundt organisasjon og hvordan vi lager gode webteam. Innlegget er tungt inspirert av denne debatten. Jeg kommer til å utdype hvert av punktene utover våren.

Annonse

Nye bilder