Personas? Ikke pokker?

37signals liker ikke Personas.

Q: Do you use formal personas when thinking about the users of a new app?
A: We don’t use personas. We use ourselves. I believe personas lead to a false sense of understanding at the deepest, most critical levels.

Personas don’t
Personas don’t talk back. Personas can’t answer questions. Personas don’t have opinions. Personas can’t tell you when something just doesn’t feel right. Personas can’t tell you when a sentence doesn’t make sense. Personas don’t get frustrated. Personas aren’t pressed for time. Personas aren’t moody. Personas can’t click things. Personas can’t make mistakes. Personas can’t make value judgements. Personas don’t use products. Personas aren’t real.

People do
People talk back. People answer questions. People have opinions. People can tell you when something just doesn’t feel right. People can tell you when a sentence doesn’t make sense. People get frustrated. People are pressed for time. People are moody. People click things. People make mistakes. People make value judgements. People use products. People are real.

37signals får imidlertid pepper i kommentarene.

You don’t value personas in your software development process because you already have a deep understanding of your users. You think like they do, speak their same language and share many of their same needs.

I know you guys don’t do client work anymore, but what if you were building software for people who were very different from you, who used words you didn’t understand or who had needs that didn’t match your own experiences? What if you were designing software for heart surgeons or water treatment workers or air traffic controllers?

Kommentarer

Jeg avslår dialog med personas. Jeg vet ikke hvem jeg snakker med. Redaksjoner har alltid krevd at ingen kan skrive leserinnlegg anonymt. Anonomytet henter ut det verste i de fleste. Det er grundig bekreftet på alle chattesider.

Jeg forklarte nok litt for dårlig hva Personas er – det er et verktøy/metodikk for utvikling av nettsider/applikasjoner.

I praksis sier Personas-metodikken at du skal lage arketyper av brukere og deres behov, og at det er disse arketypene som bestemmer hva du utvikler og hva slags funksjonalitet som skal ligge i den ferdige applikasjonen.

Det er altså denne praksisen 37signals er mot – de hevder Personas ikke fungerer på langt nær så godt som å utvikle mot ekte personer og deres ekte behov.

Ja jeg misforsto.

Men hvis jeg nå forstår (?) er dette et verktøy for å gjøre mennesker til ting, en slags minste felles multiplumløsning av personer samlet i statistiske båser. Noe som faktisk gjør oss til kveg? I så fall støtter jeg kritikken.

Sikkert fordeler og ulemper med bruk av Personas. Selv synes jeg det er et flott verktøy for nettskriving. Gode webtekster skal gjerne fungere som en samtale med leseren. Da er det jo veldig ok å visualisere hvem vi faktisk skriver for.

Så da skriver vi for en forenklet person. Blir ikke det lett en forenklet tekst. De er det jo mange av for tiden.

Enig med Ove. Jeg har ikke hørt om det før, men ingen ting galt med å tenke seg til at noe leses / brukes av flere helt forskjellige typer når man lager noe. Målet må vel være å ha flere enn en, da skulle det ikke bli forenklende.

A bare bruke personas blir feil, men å bare bruke noen folk som er i utviklings/skriveavdeling blir ikke helt riktig det heller.

Jeg er ganske sikkert den som kan minst om dette her. Men hva med å skrive forståelig om det man står inne for? Hvorfor denne kalkulerende personapakken?

Poenget med personas er vel nettopp ikkje at vi skal lage ein “minste felles multiplumløsning av personer samlet i statistiske båser”.

Poenget med personas er tvertimot å lage konkrete, tydelige og troverdige, representasjoner av abstrakte, generelle, demografiske data og målgrupper.

Personas er utvilsomt nyttig for alle som lager løsninger for andre enn seg sjølv (og 37signals lager som kjent først og fremst løsninger for seg sjølv).

Slik sett ville personas vært eit svært nyttig verktøy for journalister, som ofte blir beskyldt for å snakke ned til eller forbi sine lesarar…

Jeg kan ikke forstå teksten din anderledes enn at du slår deg selv på munnen Are. Hva er ulikheten mellom min påstand om minste felles multiplum, og poengene i ditt andre avsnitt?

Den store forskjellen ligger i å lage ein konkret representasjon av målgruppene. I staden for å ein abstrakt målgruppedefinisjon i eit strategidokument av “Mann, 32-40, høy utdannelse”, kan vi skape eit troverdig bilde av Anders (35). Han kan ha et ansikt, 2 barn, driftig kone, dyr hobby, lat hund og sprek bil, og han kan ha meninger og synspunkt. Klarer vi å skrive artikler eller lage løsninger Anders liker, er sannsynligheten enormt mye større for at vi også treffer resten av målgruppen.

Det er for meg minste felles multiplum av en persontype. Jeg liker det ikke, men forstår at det er et nyttig verktøy for påvirkere.

Eksempel på Persona i konkret bruk:

Oppgave som skal løses
Opprette sone for å dele erfaringer og diskutere ulike tilnærminger til nettskriving, webutvikling og -design i et sosialt nettverk. Sonen skal ha en konstruktiv og positiv tilnærming til fagfeltet, gjerne med løs snipp og/eller høy temperatur, men med et klart fokus på erfaringsdeling og nytte.

Hvem skal sonen være for? Her kommer Persona-funksjonen inn.

Persona
Profesjonell nettutvikler og/eller nettskribent, ikke noen som nødvendigvis jobber som ren programmer, men som i så fall også er opptatt av mediets funksjon og utvikling. Mann i midten av 30-årene, med flere års konkrete erfaringer fra nettbransjen, både positive og negative. Etablert i et fagmiljø med et sterkt profesjonelt nettverk.

Hvem ekskluderer dette?

  • Betyr det at vår tenkte sone ikke skal være åpen for andre? Nei, overhodet ikke.
  • Betyr det at andre ikke er velkomne? Nei, overhodet ikke.
  • Men betyr det også at vi ønsker at diskusjonen skal være faglig og nyttig for målgruppen, selv om den ikke i utgangspunktet ekskluderer andre? Absolutt.
  • Betyr det at postingene ikke nødvendigvis inneholder all den informasjonen den trenger til å være umiddelbart forståelig for folk som ikke er i målgruppen? Ja, defintivt.

Slik kan personas, ved å skape et mentalt bilde for hvem man skriver for, være et nyttig redskap for å være mer treffsikker i forhold til målgruppen – og samtidig gi en klar forståelse for hvem man ikke skriver for.

For eksempel, i en slik tenkt sone, dersom jeg vil poste et innlegg som diskuterer, skal vi si, bruken av en utviklingsmetodikk, la oss kalle den, tja, “humanos”, så har jeg en klar ide om at dette er et innlegg som skal nå en klart definert målgruppe, som igjen innehar klart definerte karakteristika og erfaringer. Denne “humanosen” kan vi til og med gi et navn. La oss kalle ham “Arve”. Jeg skriver mitt innlegg om “humanos” for “Arve” og folk som ham.

Dersom andre er villig til å sette seg inn i problemstillingen og diskutere på basis av en forståelse for hva det er, er det superkult. Kjempebra. Dersom andre lurer på hva i all verden “humanos” er og gjerne vil lære og spørre mennesker som har dette som sitt fagfelt, kanon! Dette er innspill og innlegg som, dersom vi lykkes med vår tenkte sone, ofte vil dukke opp. Jo oftere, jo bedre.

Klarer vi å skape et godt diskusjonsklima og et godt erfaringsdelingsklima, så bygger vi erfaringer på erfaringer og blir bedre til å bygge gode verktøy på nett. Slik underbygger vi oppgaven som skal løses.

En revisjon av oppgaven, som kan avføde andre personas, er imidlertid spørsmålet om hvordan håndtere innspill som verken matcher målgruppen (vår opprinnelige personas over) eller som ikke er konstruktive, undrende, eller som vitner om at innspillene kommer på basis av å ha satt seg inn i den konkrete problemstillingen (som altså er skrevet for en spesiell målgruppe, uttrykt i en persona). Slike innspill bidrar ikke til et godt diskusjons-og erfaringsdelingsklima, bidrar ikke til å bygge erfaringer og bidrar dermed heller ikke til å bygge gode verktøy på nett.

Å beskrive en slik persona kan være en nyttig øvelse for å komme med strategier for å endre adferden til personaen, for – helst – å få personaen til å bli en konstruktiv og god bidragsyter til en god og nyttig diskusjon.

Personas kan med andre ord ha noe for seg. Det betyr ikke at det ikke er nyttig å ha en diskusjon om metodikken, for det anser jeg som en svært god ting. Hvilket var hensikten med min innledende post.

Personaen du legger opp til her er vel omtrent identisk med oss selv og på en måte rygger vi baklengs inn i samme logikken som 37signals. Det er lettere å gi av seg selv når man skriver et publikum man deler vesentlige verdier med. Men som profesjonell hender det jo man må lage noe for mennesker i en helt annen livsverden enn en selv. Da må man på en eller annen måte danne seg forestillinger om denne andre gruppen. Kall det målgruppe, kall det persona, kall det empatisk forestillingsevne.

Tor har etter min mening rett. Man konstruerer personas for å slippe å henvende seg til generiske målgrupper. Målet er å være konkret så man kanskje til og med klarer å være litt glad i de du henvender deg til. Praksis er etter min mening mer i retning det Torgny beskriver. En merkevare du skal jobbe med har sluttet å henvende seg til Kvinner 28-35 og har nå laget seg tre personas. Tiril er 28 og liker å trene og gå på kino med venninner … Karianne er 35, har høy utdannelse, er fokusert på karriére. Hun har en urban livsstil og verdsetter uavhengighet over trygghet … Disse personaene utvikles av folk uten evne til spesifisitet og ender som karikaturer av målgrupper. Da jeg jobbet med slikt noe pleide jeg å starte prosessen med å kaste det fordømte arket med Kari, Ole og Per mest fordi det irriterer. Kanskje hvis noen ringer Olaug Nilssen i stedet for Bates United neste gang de trenger et karaktergalleri for å forestille seg markedet sitt kan vi snakke skikkelig arbeidsverktøy.

Jeg foretrekker å jobbe mot virkelige personer. Det beste er om man kommer i dialog med konkrete mennesker med interesser i produksjonen – men ikke alle grupper er like dialogvillige. Dette er noe som f.eks. kan slå uheldig ut i utviklingen av Origo dersom vi overfokuserer på dialogen i Vaktmesterkontoret. Vi ønsker å lage Origo for de som bryr seg, men vi kan risikere å svikte verdifulle brukere dersom vi kun retter oss mot de som har evne og tid til å diskutere med oss. Kanskje vi burde ringe Olaug.

Jeg velger å se på det slik: det er et verktøy i en verktøykasse.

Bruker du en hammer til å banke inn en skru, blir resultatet deretter. Ukritisk bruk av personas blir tullete. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er verktøyet det er noe galt med.

Annonse

Nye bilder