Sliter du med kjedelige tekster ingen vil lese? Enkle redigeringsgrep gjør at trøtte artikler får nytt liv. Vi viser deg tipsene.

Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. En forutsetning for gode tekster er strukturert arbeide i forkant av skriveprosessen. Mange begynner likevel å skrive uten noe klar ide om hvor artikkelen skal ende. Resultatet er ofte slappe tekster.

Det eneste som da nytter er hårdhendt redigering. Her er noen teknikker for å lage gull ut av gråstein:

Kutt så det svir
Merk alle setninger i teksten som sier noe vesentlig, hvis teksten er unødvendig lang. Fjern resten. Ved en ny gjennomlesning vil du se at teksten er langt lettere forståelig. Gjør et eksperiment: Finn en tekst på mellom 4000 og 7000 tegn. Reduser den til 1500. Legg merke til hvor mye lettere den er å forstå.

Hent frem gode poenger
Gode poenger blir lettere synlig når du reduserer tekstmengden. For å gjøre artikkelen mer fengende er det i tillegg bra å hente frem momenter i teksten til ingress og tittel. Se etter poenger som fanger interesse – gjerne ting som er overraskende, sære, morsomme, spesielle eller oppsiktsvekkende.

Skal du skrive om en IT-messe på Lillestrøm så kan det vært smart å vinkle på nyvinninger som ble vist på messen. For eksempel “Norges-debut for ny iPod” istedenfor bare en tørr konstatering av at messen ble gjennomført: “It-messe på Lillestrøm”. Heis opp alt som fanger interesse og kan farge historien.

Bare et poeng per artikkel
Enkelte velger å teppebombe artikkelen med gode poenger. Hvis det er problemstillinger som ikke umiddelbart henger sammen kan det vært fornuftig å splitte saken i flere artikler. Det gjør artikkelen lettere forståelig.

Synkende viktighet
Hvis det er artikler med et komplekst innhold, som skal kommuniseres til en bred målgruppe, er det fornuftig å skrive med synkende viktighet, men økende kompleksitet. Det innebærer at artikkelen bør starte med overordnede problemstillinger som i størst mulig grad er universelle, for deretter gradvis øke detaljnivået nedover. Dette sikrer at leseren ser sammenheng og lettere kan forstå årsaksforhold.

Fargelegg språket
Bruk bilder og personlige særegenheter for å puste liv i artikkelen. Selv om vi oppfordrer til enkle og ukompliserte setninger der vi holder oss til en tanke per setning, må vi huske variasjon og dynamikk. Hvis ikke blir språket flatt og kjedelig. Bruk enkle og universelle bilder for å fortelle historien. Varier lengden på setninger og erstatt hyppig brukte ord med synomymer.

Show, don’t tell
Bruk eksempler for å vise hva du prøver å si. Lag et regnestykke på en gjennomsnittsperson hvis du forteller at sentralbanken setter opp renten med 0,5 prosent, slik at leseren lettere ser konsekvensene. Nettet gir unike muligheter til integrasjon mot for eksempel kalkulatorer og andre interaktive verkøy slik at brukern selv kan regne ut.

Etter akutthjelp fra tekstdoktoren er korrektur det eneste som gjenstår før artikkelen kan publiseres.

Tilslutt noen presiseringer:

• Dette er teknikker som også bør brukes i selve skrivearbeidet. Nytten er likevel kanskje størst når skribenten har skrevet uten noen idé om hvor artikkelen skal ende
• Når jeg skriver at teksten skal reduseres til 1500 tegn så er dette ment som en skriveøvelse. Det er ikke ment som en maksimumsgrense på lengde på webartikler. Kvaliteten på innholdet avgjør tekstens lengde – ikke skjermens størrelse