Jeg gleder meg til februar. Da kommer Steve Mulder – personasguru og forfatter av boka The User Is Always Right, A Practical Guide to Creating and Using Personas for the Web til Oslo og Dataforeningens Software 2009
Jeg er ikke uskyldig. Da BITS (faggruppe i Dataforeningen som jobber for Brukervennlige IT-systemer) ville sette personas på programmet, meldte jeg meg til programkomiteen og foreslo at de skulle invitere Mulder.
Hvorfor?
I webprosjekter maser vi like mye om brukerfokus som moren til Jens maste om tannpuss. Og så snekrer vi gjerne sammen et par personas og lar de være papirgisler for målgruppene. Men hvor godt representerer personas de virkelige brukerne – og støver de ned like raskt som de så dagens lys?
Med blandede personaserfaringer tok jeg med boka til Mulder på stranden i sommer. Sjelden har en fagbok engasjert, inspirert og underholdt som denne. Den forandret kanskje ikke livet mitt, men mitt forhold til personas vil aldri bli det samme.
Her er det lite sandkasse og mye metode, teknikk og konkrete eksempler. Nok bokreklame.
I tillegg til å øse av sin kunnskap og erfaringer vil Mulder analysere og gi råd til to norske caser som en del av workshopen. Det er bruk av personas i Netlife Researchs nordiske webprosjekt for Canal Digital og Sterias intranetprosjekt for SOS Barnebyer som skal under lupen.
Kommentarer
Spennende, jeg har også sett mye personas som egentlig blir pappfigurerer og tenkt: “Dette kan jo ikke funke særlig bra”. Jeg har faktisk lagd noen pappfigurer selv også – når jeg tenker meg om. Ser frem til å høre fra en som har peil på dette.
Synes personas er litt oppskrytt. Misforstå meg rett, jeg er ikke imot metodikken. Men det er få som vet hvordan den skal brukes ordentlig, og enda færre som faktisk implementerer dette slik det er ment.
Synes egentlig at mange små og mellomstore bedrifter synder der, og da er det faktisk mye bedre å glemme litt personas og stoppe etter at man har definert user roles. Man kan kanskje legge til 1/2 personas på toppen, hvis man ser helt klare karakterer, men jeg er litt imot den tankegangen at man absolutt må definere seg ihjel og komme med 8-10 personas som ikke blir brukt og det er ingen som vet hvem de er.
Da mener jeg det er bedre å holde seg til user roles.
Tenker ofte også på at i mindre bedrifter blir personas ofte en overkill, og smaker mer enn de gir.
Mente selvfølgelig “smaker mindre enn det koster”, men dere forstår vel en jævla utlending /som de sier her i Tromsø, hvor jeg befinner meg nå/ :-)
“koster mere enn det smaker” :
koster > smaker
=
smaker < koster
“smaker mindre enn det koster”
Ja, det er helt riktig.
Hvis vi skal være strengt sproglig korrekte så er vel, dersomatte vi ikke skriver riksmål:
“koster mer enn det smaker”
Men nå er vi på viddene, gitt.
Personas er jo ikke målet – men ett av flere midler til å få med brukerperspektivet i design- og beslutningsprosessen. For meg er ikke user roles et veldig kraftig verktøy i så måte, men her er det vel smak og behag og erfaring. Poenget er at den metoden/verktøyet man bruker må brukes riktig for å ha effekt. Slik personas ofte brukes koster de svært lite og smaker desto verre….